Blar i Publikasjoner fra CRIStin - NIBIO på tittel
Viser treff 2093-2112 av 4554
-
Kulturlandskapsverdier i Vegaøyan verdensarv – landskapsendringer relatert til historisk og dagens bruk
(NIBIO-POP;6(11) 2020, Journal article, 2020-03)Vegaøyan fikk verdensarvstatus i 2004 basert på kulturlandskapsverdier og ærfugltradisjon. På den tiden var kulturlandskapet preget av gjengroing som følge av fraflytting og brakklegging. Naturverdiene i ekstensivt drevet ... -
Kulturminner i jordbrukslandskapet Askeladden-objekter og SEFRAK-bygninger vurdert på flyfoto
(NIBIO-rapport;8(104) 2022, Research report, 2022-12)Rapporten undersøker status for Askeladden-lokaliteter og SEFRAK-bygninger på et utvalg av tilfeldige flater spredt i jordbrukslandskapet i Norge. Flatene er 1 km² store. Observasjonene er gjort fra flyfoto med ... -
Kulturminner i skog
(Chapter, 2014)Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, ... -
Kunder ved Bondens marked – Resultater fra en undersøkelse i første sesong 2003
(NILF Notat;2004-17, Research report, 2004-09) -
Kunnskapsbehov i økologisk landbruk
(NIBIO Rapport;3(118) 2017, Research report, 2017-11-06)Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet ... -
Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene - Rapport revidert 20.10.2023.
(NIBIO Rapport, Research report, 2023)Rapporten er skrevet for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Follo-kommunene. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, ... -
Kunnskapsgrunnlag for norsk jordvernstrategi
(NIBIO Rapport, Research report, 2023)Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning ... -
Kunnskapsgrunnlag for slåttemark og lauveng for nasjonal handlingsplanperiode 2023-2037
(NIBIO Rapport 8(138) 2022;, Research report, 2022-11)Slåttemark inklusive lauveng fikk egen handlingsplan i 2009. Naturtypen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 2018, og slåttemark inklusive lauveng blei utvalgt naturtype (UN) i 2011, og inngår ... -
Kunnskapsnotat PLANTEHELSE
(NIBIO Rapport;5(147) 2019, Research report, 2019-11)Rapport om status innen plantehelseforskningen i Norge, 2012–2019 -
Kunnskapsoverføring om investering og ombygging til lausdrift
(NIBIO Rapport, Research report, 2023)Den viktigaste faktoren for å lykkast med investering og ombygging til lausdrift er god planlegging. For små og mellomstore buskapar vil det vere viktig for bonden sjølv å «eige» sitt prosjekt i større grad enn ved nybygg. ... -
Kunnskapsoverføring om investering og ombygging til lausdrift
(Journal article, 2024)Den viktigaste faktoren for å lykkast med investering og ombygging til lausdrift er god planlegging. For små og mellomstore buskapar vil det vere viktig for bonden sjølv å «eige» sitt prosjekt i større grad enn ved nybygg. ... -
Kunnskapsstatus for utslipp og binding av karbon i jordbruksjord
(Bioforsk rapport;3(132) 2008, Research report, 2008-12-08)I denne rapporten er det gitt en litteraturoversikt over hovedprinsippene for binding og tap av karbon fra dyrket jord og de viktigste faktorene som styrer karboninnholdet i jord. På grunnlag av kartlegging utført av Norsk ... -
Kunnskapsstatus: Plen som tiltak for lokal overvannsdisponering (LOD)
(NIBIO Rapport;4(160)2018, Research report, 2018-12)Plenarealer kan inngå som en integre1t del av byenes lokale overvannsdisponering (LOD). I denne rappmten ser vi på kunnskapsgrunnlaget rundt infiltrasjon og diskuterer konsekvenser for skjøtsel og flerbruk av plenarealene. ... -
Kvalitetshåndbok for biogassanlegg
(NIBIO Rapport;4(114) 2018, Research report, 2018-12)Rapporten viser hvordan strømmen av biomasse av husdyrgjødsel går fra bonde til biogassanlegg og hvordan næringsstoffene ivaretas fram til ferdig hygienisert biorest. Selve biogassproduksjonen er bare i liten grad berørt ... -
Kvalitetskriterier og merkekrav for organiske avfallsmaterialer. Forslag til endringer i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav.
(NIBIO Rapport;3(156) 2018, Research report, 2018-10)I denne rapporten er det foretatt en gjennomgang av bestemmelsene i gjeldende gjødselvareforskrift og utarbeidet forslag til endringer basert på omfattende forskning på organiske avfallsmaterialer. Det er foreslått nye ... -
Kvantifisering av drågerosjon, effekter av tiltak.
(NIBIO Rapport, Research report, 2024)Drågerosjon er en erosjonsform som antas å være betydelig mange steder. Dråg er grunne og dype forsenkninger/dalsøkk/vannveier i terrenget. Ved nedbør og snøsmelting kan det akkumuleres og strømme vann i drågene, ved tilsig ... -
Kvinners deltakelse i samdrift
(NILF Notat;2009-6, Research report, 2009-03)Landbruket er en mannsdominert næring, og vår undersøkelse viser at samdriftsetableringer har langt på vei forsterket dette mønsteret. Kvinner utgjør i dag ca. 14 prosent av det totale antallet bønder i Norge, fortrinnsvis ... -
Kystgranskog i Midt-Norge - en veileder i bærekraftig forvaltning
(Others, 2000) -
Kystlynghei i Froan. Vegetasjon, beite og skjøtsel av kulturlandskap
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;15/2008, Research report, 2008)Norsk institutt for skog og landskap har utført ressurskartlegging i utmark i Froan. Arbeidet inngår som en del av et større forskningsprosjekt: ”Bruk av scenarier som verktøy for dialog, næringsutvikling og forvaltning i ... -
Kystskogbruket. Potensial og utfordringer de kommende tiårene
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;01/2008, Research report, 2008)• Skogarealene på kysten er i en labil situasjon, preget av stor arealvekst. Det er forventet at de produktive skogarealene på kysten de kommende 50 år vil øke fra 31 til om lag 40 mill dekar. Høyere sommertemperatur kan ...