Råte i granskog: Det er store forskjeller i kjennskap til forekomst og kontrolltiltak innen norsk skogbruk
Others
![Thumbnail](/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2407399/NIBIO_POP_2016_2_28.pdf.jpg?sequence=6&isAllowed=y)
View/ Open
Date
2016-09Metadata
Show full item recordCollections
- Divisjon for bioteknologi og plantehelse [532]
- NIBIO POP [310]
- NIBIO RAPPORT [1499]
Abstract
Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim og Stamnes, upubl.). Basert på den siste nasjonale råteundersøkelsen i granskog (Huse m.fl. 1994), var det mest råte i granas naturlige utbredelsesområde (Aust-Agder, Østlandet og Midt-Norge opp til Saltfjellet), hvor i gjennomsnitt nesten hvert fjerde tre var råteinfisert ved slutthogst. I enkelte granbestand kan råtefrekvensen ved slutthogst komme opp mot 60- 70 %. I skogreisingsstrøk (Vest-Agder, Vestlandet og Nord-Norge nord for Saltfjellet) var bare opptil hvert tiende hogstmodent grantre råteinfisert. I 2014 ble det utført en liten spørreundersøkelse for å kartlegge hvor bevisste de forskjellige aktørene i skogbruket er på råteproblemet, om de mener problemet har endret seg de senere årene og i hvilken grad det brukes forebyggende kontrolltiltak mot råte.