• Riktig fuktighet i energivirke er god økonomi 

      Gjølsjø, Simen (Glimt fra Skog og landskap;03/07, Others, 2007)
      Forbruket av bioenergi i Norge i dag er om lag 16 TWh per år, og vi bruker i all hovedsak trevirke. Hvis Norge skal oppfylle EU sine mål for bioenergi, vil forbruket utgjøre ca. 40 – 50 TWh per år. Bio energi kan utnyttes ...
    • Gjengroing - problemer, men også nye muligheter 

      Øyen, Bernt-Håvard; Gjølsjø, Simen (Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)
      Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ...
    • Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge 

      Skage, Jan-Ole; Østgård, Åge; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;04/07, Others, 2007)
    • Klimaendringer kan gi mer skogskader 

      Solberg, Svein (Glimt fra Skog og landskap;01/07, Others, 2007)
      Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer ...
    • Furu fra sør lar seg lettere impregnere 

      Larnøy, Erik; Lande, Stig (Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)
      Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ...
    • Viktige arealer for biologisk mangfold og vitenskapen bak 

      Sætersdal, Magne; Gjerde, Ivar; Blom, Hans H. (Glimt fra Skog og landskap;09/08, Others, 2008)
      Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ...
    • Tid for knoppskyting bestemmes i frøet 

      Kvaalen, Harald; Johnsen, Øystein (Glimt fra Skog og landskap;01/08, Others, 2008)
      En endring i det globale klimaet vil sannsynligvis føre til en endring i plantenes geografiske utbredelse. Dette vil igjen være en ufordring for plantenes ”evolusjonære muligheter”. Flere av bartreartene blir ikke kjønnsmodne ...
    • Kalking i furuskog gjenspeiles i sopp 35 år senere 

      Børja, Isabella; Nilsen, Petter (Glimt fra Skog og landskap;07/08, Others, 2008)
    • Måling av råte i stående trær 

      Flæte, Per Otto; Alfredsen, Gry (Glimt fra Skog og landskap;02/08, Others, 2008)
      Ved hjelp av elektriske signaler måler den nyutviklete råtedetektoren Rotfinder, rotråte i stående grantrær. Målingene er hurtige og ikkedestruktive. Treets elek triske egenskaper forandres ved angrep av råte. Metallioner ...
    • Biomangfoldskog - ikke alltid like vakker 

      Gundersen, Vegard; Frivold, Lars Helge; Christensen, Haaken (Journal article, 2008)
    • Rotkjuke - på godt og vondt 

      Fossdal, Carl Gunnar; Hietala, Ari Mikko; Solheim, Halvor (Glimt fra Skog og landskap;05/08, Others, 2008)
      Rotkjuke er en skadesopp, og et stort problem i europeiske skoger. Den angriper 20 prosent av grantrærne og frigjør derfor mye CO2. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan imidlertid tenkes brukt til å lage biodrivstoff ...
    • Utmarksbeite - kvalitet og kapasitet 

      Rekdal, Yngve (Glimt fra Skog og landskap;08/08, Others, 2008)
      Utmarksbeite er eit viktig grunnlag for norsk landbruk. I alt blir 2 millionar sau, 230 000 storfe og 60 000 geit sleppt i utmark. Til saman blir det hausta fôr til ein verdi av nesten 1 milliard kroner kvart år. Om lag ...
    • Juletrær – en næring med eksportpotensial 

      Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/08, Others, 2008)
      Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det ...
    • Gjengroing i reiselivets landskap 

      Bryn, Anders; Debella-Gilo, Misganu (Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)
      Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ...
    • Høsttemperaturen påvirker knoppbryting neste vår 

      Søgaard, Gunnhild; Johnsen, Øystein; Granhus, Aksel (Glimt fra Skog og landskap;04/09, Research report, 2009)
      Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at ...
    • Tredrepende barkbiller i Europa og Nord-Amerika - Hva om de møtes på samme kontinent? 

      Økland, Bjørn (Glimt fra Skog og landskap;06/09, Research report, 2009)
      Det er granbarkbillen (Ips typographus) som står for de største barkbilleutbruddene i Europa. For tiden har den omfattende utbrudd i Slovakia, og de siste utbruddene i Sør-Norge på 1970-tallet påførte næringen et tap i ...
    • Granas historie kartlagt ved DNA analyser 

      Tollefsrud, Mari Mette; Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)
      Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ...
    • Fjelledelgran – viktig med norsk foredlet frø til juletrær 

      Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Johnskås, Odd Ragnar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/09, Research report, 2009)
      Det plantes årlig om lag 60 millioner juletrær av edelgran i Europa, hvorav hovedtyngden er av arten nordmannsedelgran. De siste årene har forskere i Europa og Nord-Amerika vurdert juletrepotensialet til et stort antall ...
    • Eik - viktige levesteder for lav 

      Bratli, Harald; Blom, Hans H. (Glimt fra Skog og landskap;02/09, Research report, 2009)
      Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan ...
    • Landskapsvern og landskapsbruk 

      Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane (Glimt fra Skog og landskap;05/09, Research report, 2009)
      Jordbrukslandskapet har mange funksjoner. Det er her mat produseres, men det er også en arena for friluftsliv og rekreasjon, og levested for mange dyr og planter. Mange jordbrukslandskap er også kulturbærere, ved at de for ...