Blar i NIBIO Brage på forfatter "Thorvaldsen, Pål"
-
Arealekstensive driftsformer i Vestlandsjordbruket. Sluttrapport frå prosjektet Utvikling og tilpassing av rammevilkår for arealekstensive driftsformer i Vestlandsjordbruket for å ivareta eit ope jordbrukslandskap
Rivedal, Synnøve; Thorvaldsen, Pål; Øpstad, Samson; Øvreås, Odd-Jarle; Asheim, Leif Jarle; Haukås, Torbjørn (Bioforsk rapport;, Research report, 2014)Prosjektet set fokus på korleis ein kan produsere ein større del av storfekjøtet på beite og innhausta grovfôr, slik at ein kan komme til inngrep i framkant av dei store langsiktige endringar m.o.t. jordbruksareal, ... -
Avdempende tiltak ved dyrking av jordbær utsatt for skadepress fra vånd
Thorvaldsen, Pål; Kroeger, Svenja (NIBIO-rapport;8(26) 2022, Research report, 2022-02)Midt-Troms Grønt A/S dyrker økologiske jordbær i tunell ved Rossfjordstraumen i Finnsnes kommune og opplever i enkelte år store skader på avling, planter og infrastruktur fra vånd. I prosjektet har en sett på tiltak for å ... -
Basiskartlegging av utvalgte verneområder i Nordland, 2021
Carlsen, Thomas; Hinderaker, Sven Emil; Bär, Annette; Thorvaldsen, Pål; Arnesen, Geir; Tandstad, Hilde R. (NIBIO-rapport;8(15) 2022, Research report, 2022-02)NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS kartlagt fem verneområder i Nordland i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata ... -
Betydning av ulike slåtteredskap for skjøtsel av artsrik slåttemark Effekter på artsmangfold under restaurering og skjøtsel
Bär, Annette; Thorvaldsen, Pål (NIBIO-POP;5(8) 2019, Journal article, 2019-02) -
Coastal heathland vegetation is surprisingly resistant to experimental drought across successional stages and latitude
Haugum, Siri Vatsø; Thorvaldsen, Pål; Vandvik, Vigdis; Velle, Liv Guri (Peer reviewed; Journal article, 2021-09-28)In the last decade, several major dwarf-shrub dieback events have occurred in northern European coastal heathlands. These dieback events occur after extended periods with sub-zero temperatures under snow-free conditions ... -
Effekter av mekanisert slått på artsmangfold i verdifull slåttemark
Bär, Annette; Thorvaldsen, Pål; Sturite, Ievina (NIBIO Rapport;4(70) 2018, Research report, 2018-09)Slåttemark har status som trua naturtype jfr. naturmangfoldloven. Restaurering og skjøtsel av resterende artsrike slåttemarker er tids- og ressurskrevende siden de er ofte små, bratte eller grunnlendte. Samtidig har det ... -
Fremmede skadelige karplanter i kulturlandskapet og områdebasert prioritering av tiltak – sammenstilling av kunnskap
Daugstad, Kristin; Thorvaldsen, Pål; Bele, Bolette; Bär, Annette; Fløistad, Inger; Hanslin, Hans Martin (NIBIO Rapport;, Research report, 2018-07-02)I rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser ... -
Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – restaurering av gammal lynghei
Velle, Liv Guri; Nilsen, Liv S.; Vandvik, Vigdis; Thorvaldsen, Pål; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(33) 2017, Others, 2017-12)Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa ... -
Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – revegetering etter lyngsviing
Velle, Liv Guri; Thorvaldsen, Pål; Vandvik, Vigdis; Nilsen, Liv S.; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(32) 2017, Others, 2017-12)Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk ... -
Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlyngheibeitepreferansar, beitetrykk og dyrevelferd
Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(34) 2017, Others, 2017)Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom ... -
Gammelnorsk sau i unike kulturlandskap. Dyrevelferd og skjøtsel av kystlynghei sett i sammenheng
Lind, Vibeke; Bär, Annette; Aanensen, Lise; Thorvaldsen, Pål; Augustsen, Kjell-Arne; Dyrhaug, Marit; Hansen, Inger (Bioforsk Rapport;, Research report, 2015) -
Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro?
Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri (NIBIO POP;3(28) 2017, Others, 2017-11)I en kombinert litteratur og feltstudie har NIBIO Tjøtta i samarbeid med Møreforsking Ålesund belyst problematikken rundt sårbare, bakkehekkende fugler med leveområde i kystlynghei. En av disse artene er hubro (Bubo bubo) ... -
Konsekvensutredning for deltema naturmiljø og biologisk mangfold i forbindelse med foreslått utvidelse av havneanlegg på Strendene Nord i alstashaug kommune
Thorvaldsen, Pål; Bär, Annette (Bioforsk Rapport;, Research report, 2014)Bioforsk Nord Tjøtta har utredet konsekvensene for deltema naturmiljø i forbindelse med Aqua Rock Company AS sine planer for utbygging av Strendene Nord i Alstahaug kommune. Naturmangfoldet i utredingsområdet er beskrevet ... -
Kostar hjorten meir enn han smakar? Del 1: berekning av kostnad og nytteverdi av hjort i Eikås storvald i Jølster
Thorvaldsen, Pål; Øpstad, Samson; Aarhus, Arve; Meisingset, Erling L.; Austarheim, Åsmund; Lauvstad, Hans; Mo, Magnus (Bioforsk rapport;5(59) 2010, Research report, 2010-03-15)Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område ... -
Kostar hjorten meir enn han smakar? Del 2. Skader og skadeomfang av hjortebeiting i fulldyrka eng
Thorvaldsen, Pål; Rivedal, Synnøve (Bioforsk rapport;9(172) 2014, Research report, 2014-04-30)I prosjektet er det undersøkt korleis skadebeiting av hjort påverkar avlingsnivå i fulldyrka eng, og ein har sett på korleis intensiv beiting av hjort verkar inn på utgongen av dei viktigaste grasartane i engdyrking på ... -
Kulturlandskapet på hyllegarden Skageflå i Geiranger i Stranda kommune. Del 1. Skjøtselsplan for tidlegare innmarksareal
Thorvaldsen, Pål (Bioforsk rapport;3(153) 2008, Research report, 2008-07-07)Mange av hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Gardane vart fråflytta i begynninga av førre hundreår og er nå i ferd med å gro att. ... -
Kulturlandskapet på hyllegarden Skageflå i Geiranger i Stranda kommune. Del 2: Utmarkslandskapet, bruksutnytting, kulturminne og biologiske verdiar
Thorvaldsen, Pål (Bioforsk rapport;4(67) 2009, Research report, 2009-05-19)Mange av dei fråflytta hyllegardane langs Storfjorden i Møre og Romsdal har vorte innlemma i det nyoppretta Verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap. Skageflå er den største og mest kjende av desse gardane og hadde eit ... -
Lokalisering av fôrfabrikk i Herøy kommune, Nordland. Konsevensutredning for naturmiljø og biologisk mangfold
Thorvaldsen, Pål; Bär, Annette; Eilertsen, Svein Morten (Bioforsk rapport;9(161) 2014, Research report, 2014-11-28)Herøy kommune ønsker å utrede ulike alternativer for lokalisering av ny fôrfabrikk i tilknytting til Marine Harvest sin aktivitet i Herøy marine næringspark. I den forbindelse har Bioforsk Nord Tjøtta fått i oppdrag å ... -
Miljømessige effekter av ulike behandlingsmetoder for hogstavfall ved hogst av sitkagran
Thorvaldsen, Pål (Bioforsk rapport;7(63) 2012, Research report, 2012-04-19)I rapporten er ulike metoder for behandling av hogstavfall i forbindelse med uttak av sitkagran i verneområder utredet. Fjerning av hogstavfall kontra nedbryting eller brenning på stedet vil påvirke jordkjemiske forhold, ... -
NiN-naturtypekartlegging i utvalgte naturvernområder i Sør-Trøndelag 2011
Johansen, Line; Bele, Bolette; Vesterbukt, Per; Thorvaldsen, Pål; Grenne, Synnøve; Aune, Sigrun (Bioforsk rapport;6(146) 2011, Research report, 2011-12-14)Sommeren 2011 ble seks ulike verneområder i Sør-Trøndelag kartlagt etter NiN systemet. Verneområdene var Herdalen, Grandefjæra, Litlvatnet, Nordelva, Soløya og Vinnstormyra.