I perioden 2003–2018 har det kun skjedd mindre endringer i det totale antallet sau og storfe som beiter i norsk utmark. Men når vi ser nærmere på hvor i landet dyrene er, finner vi at det har skjedd store endringer i den ...

Grunnkart for bruk i arealregnskap er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. I tillegg er det lagt inn økosysteminformasjon i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem. ...

Per 1. januar 2016 bodde 81 % av Norges befolkning i et tettsted, og mange av tettstedene vokser. Veksten er størst i de største byene, som Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Drammen. Denne veksten går på ...

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende ...

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for revisjon av norsk jordvernstrategi og et forsterket må for jordvern. Vi beskriver utfordringer for verdens matproduksjon i lys av en mer utfordrende geopolitisk situasjon og betydning ...

Beite opprettholder kulturlandskapet og gir ofte rom til mange og iblant sjeldne planter. Gjengroing i forbindelse med beiteopphør truer dette artsmangfoldet og forekomsten av arter som er avhengige av et åpent landskap.

«Mye av den beste jorda i Norge ligger i og rundt byer og tettsteder». Denne påstanden har blitt gjentatt utallige ganger. Likevel har ingen visst hvor mye av jordbruksarealet som faktisk ligger tettstedsnært. Nå har NIBIO ...

Bosetningsmønsteret var tidligere knyttet til forekomst av spesielle ressurser, for eksempel mineraler eller transportknutepunkt. Koblingen til transportknutepunkt er fortsatt viktig, mens koblingen til ressursforekomster ...

81 prosent av Norges befolkning, det vil si omlag 4 230 000 mennesker, bor i en av landets 990 tettsteder. Gjennomsnittlig er 80 prosent av tettstedenes areal brukt til bebyggelse. Inneklemt mellom bebyggelse og infrastruktur ...