• Dreneringsforhold på dyrka mark 

      Nyborg, Åge Arild; Olsen, Hilde (Fakta fra Skog og landskap;09/2013, Others, 2013)
      De siste årene har økt nedbør og oversvømte jorder ført til store avlingstap. Regjeringen vil i år bevilge 100 millioner kroner i tilskudd til grøfting av jordbruksarealer.
    • Eiendommer og utmark 1. Arealfordeling og eierforhold 

      Mathiesen, Henrik Forsberg (Journal article, 2014)
      Utmark dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge. Med dette mener vi snaumark, myr, uproduktv skog, vann og breer. Bare 77 prosent av utmarksarealene tilhører eiendom med klart definert eier.
    • Eiendommer og utmark 2. Eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Lreg 

      Mathiesen, Henrik Forsberg (Journal article, 2014)
      Utmarksareal utgjør nesten 96 prosent av arealene på eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke kan kobles direkte til landbruksdrift. Bare 20 prosent tilhører eiendom med klart definert eier.
    • Endring i jordbruksareal i drift fordelt på jordbruksregioner 

      Stokstad, Grete (Fakta fra Skog og landskap;08/2012, Others, 2012)
      Arealovervåkingsprogrammet 3Q viser en moderat netto avgang av jordbruksareal på 1, 5 prosent over 5 år. Nettotall skjuler imidlertid at det lokalt kan foregå større endringer, og dette varierer over landet. Her vises de ...
    • Endring i jordbruksareal i drift per fylke 

      Stokstad, Grete (Fakta fra Skog og landskap;10/2012, Others, 2012)
      Både avgang og tilgang av jordbruksareal betyr endringer i kulturlandskapet. Netto endring i jordbruksareal over 5 år basert på data fra 3Q viste kun en reduksjon på 1,5 prosent, men i snitt for Norge så utgjør endringsarealet ...
    • Et landsdekkende skogkart som gir oversikt over skogressursene 

      Gjertsen, Arnt Kristian (Fakta fra Skog og landskap;03/2013, Others, 2013)
      SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene i Norge og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og 7. Bildene sammenstilles med prø- ...
    • Feltkontroll av flybildetolking 

      Engan, Gunnar (Fakta fra Skog og landskap;12/2013, Others, 2013)
      I forbindelse med Skog og landskap sitt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap (Faktaark 01/10), har det siden oppstarten i 1998 vært utført regelmessige feltkontroller. Hensikten med feltkontrollen er å ...
    • Fremmede arter i jordbrukslandskapet. 

      Engan, Gunnar; Pedersen, Christian; Dramstad, Wenche (Fakta fra Skog og landskap;05/2010, Others, 2010)
      Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap.
    • Fulldyrka areal og små jordstykker 

      Stokstad, Grete; Krøgli, Svein Olav (Fakta fra Skog og landskap;10/2013, Others, 2013)
      Litt over halvparten av arealet med gras ligger på jordstykker som er under 20 dekar, og nesten en fjerdedel av kornarealet ligger på jordstykker under 20 dekar. Å slå sammen jordstykker for å redusere andelen areal på små ...
    • Fulldyrka jord og dyrkbar jord - en landsoversikt 

      Mathiesen, Henrik Forsberg (Fakta fra Skog og landskap;2014-14, Journal article, 2014)
      Ved utgangen av 2013 er 8 734 km2 kartlagt som fulldyrka jord og 13 037 km2 kartlagt som dyrkbar jord i Norge. Dette utgjør henholdsvis 2,9 og 4,3 prosent av landarealet. En fullstendig oversikt er tilgjengelig på fylkes- ...
    • Gårdsdammer - viktige biotoper. 

      Pedersen, Christian; Stokstad, Grete (Fakta fra Skog og landskap;11/2012, Others, 2012)
      Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt ...
    • Gjengroing i Østlandets kulturlandskap 

      Pedersen, Christian; Engan, Gunnar (Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)
      Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ...
    • Grønnsakskart for Vestfold 

      Svendgård-Stokke, Siri; Hofmeister, Frauke (Fakta fra Skog og landskap;2013-04, Others, 2013)
      Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene ...
    • Husdyrbeite på Hardangervidda 

      Rekdal, Yngve (Fakta fra Skog og landskap;06/11, Others, 2011)
      Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av ...
    • Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene? 

      Fjellstad, Wendy Jane; Krøgli, Svein Olav (Journal article, 2015)
      Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr ...
    • Jorda i Agder 

      Lågbu, Roar; Svendgård-Stokke, Siri (Fakta fra Skog og landskap;04/2012, Others, 2012)
      Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden.
    • Jorda i Askim 

      Olsen, Hilde; Lågbu, Roar (Journal article, 2014)
      Jordbrukslandskapet i Askim er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser ...
    • Jorda i Hobøl 

      Olsen, Hilde; Lågbu, Roar (Fakta fra Skog og landskap;2014-8, Journal article, 2014)
      Jordbrukslandskapet i Hobøl er dannet av havavsetninger, med noen innslag av strandavsetninger. Den meste av jordbruksarealet består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon. Langs Hobølelva finnes ...
    • Jorda i Hordaland 

      Lågbu, Roar; Svendgård-Stokke, Siri (Fakta fra Skog og landskap;14/2013, Others, 2013)
      Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, ...
    • Jorda i Rogaland 

      Lågbu, Roar; Svendgård-Stokke, Siri (Fakta fra Skog og landskap;02/2013, Others, 2013)
      De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i ...