Blar i Skog og landskap, Fakta på utgivelsesdato
Viser treff 21-40 av 69
-
Jorda i Agder
(Fakta fra Skog og landskap;04/2012, Others, 2012)Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden. -
Bygningsmiljøer i jordbrukslandskapet
(Fakta fra Skog og landskap;06/2012, Others, 2012)Bygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer ... -
Feltkontroll av flybildetolking
(Fakta fra Skog og landskap;12/2013, Others, 2013)I forbindelse med Skog og landskap sitt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap (Faktaark 01/10), har det siden oppstarten i 1998 vært utført regelmessige feltkontroller. Hensikten med feltkontrollen er å ... -
Fulldyrka areal og små jordstykker
(Fakta fra Skog og landskap;10/2013, Others, 2013)Litt over halvparten av arealet med gras ligger på jordstykker som er under 20 dekar, og nesten en fjerdedel av kornarealet ligger på jordstykker under 20 dekar. Å slå sammen jordstykker for å redusere andelen areal på små ... -
Plantesamfunnene forandres ved endring i arealbruk
(Fakta fra Skog og landskap;13/2013, Others, 2013)Karplanter er en viktig indikator for bærekraftig arealbruk og har også betydning for mange andre organismegrupper. Gjennom karplanteovervåkingen til Norsk institutt for skog og landskap kan vi kartlegge hvordan plantesamfunnene ... -
Gjengroing i Østlandets kulturlandskap
(Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ... -
Jorda i Rogaland
(Fakta fra Skog og landskap;02/2013, Others, 2013)De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i ... -
Grønnsakskart for Vestfold
(Fakta fra Skog og landskap;2013-04, Others, 2013)Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene ... -
Spredning av fremmede arter - amerikamjølke
(Fakta fra Skog og landskap;2013-01, Others, 2013)På global skala er spredning av fremmede arter ansett som en av de største truslene mot naturmangfoldet. Også i Norge er spredning av fremmede arter en stor trussel mot arter og naturtyper. Gjennom karplantedelen av ... -
Arealbruksendringer i Sarpsborg og Sandnes fra ca. 1980 til 2003
(Fakta fra Skog og landskap;05/2013, Others, 2013)Regjeringens politikk er å bevare våre beste jordressurser for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden 1980 - 2003 blitt ... -
Dreneringsforhold på dyrka mark
(Fakta fra Skog og landskap;09/2013, Others, 2013)De siste årene har økt nedbør og oversvømte jorder ført til store avlingstap. Regjeringen vil i år bevilge 100 millioner kroner i tilskudd til grøfting av jordbruksarealer. -
Jordkvalitetens rolle under nedbygging og nydyrking av jordbruksareal i Sarpsborg og Sandnes
(Fakta fra Skog og landskap;06/2013, Others, 2013)Regjeringens politikk er å bevare de beste jordressursene for å sikre framtidig matproduksjon. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd har omfang og lokalisering av arealbruksendringer i perioden fra ca. 1980 til ... -
Et landsdekkende skogkart som gir oversikt over skogressursene
(Fakta fra Skog og landskap;03/2013, Others, 2013)SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene i Norge og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og 7. Bildene sammenstilles med prø- ... -
Seterregistrering
(Fakta fra Skog og landskap;08/2013, Others, 2013)"Setring er en viktig del av den norske kulturarven og seterlandskapet har mange unike miljøkvaliteter." Dette slås fast i Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi for 2008-2015. Skog og landskap er i gang med et ... -
Jorda i Hordaland
(Fakta fra Skog og landskap;14/2013, Others, 2013)Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, ... -
Blomsterrike tørrbakker forsvinner på Østlandet
(Fakta fra Skog og landskap;16/2013, Others, 2013)De blomsterrike tørrengene og tørrbakkene er i ferd med å forsvinne fra Østlandets jordbrukslandskap. Dermed forsvinner også de fargesterke plantene som mange mennesker setter pris på og pynter opp med i løpet av sommermånedene. -
Kvalitet på skogplanter - del 2
(Fakta fra Skog og landskap;2014-12, Journal article, 2014)Plantenes etableringsevne påvirkes både av forholdene på planteplassen og plantenes vitalitet og evne til å tåle stress. Kunnskap om plantenes kvalitet er derfor viktig for å vurdere plantenes etableringspotensiale, men ... -
Begrensende egenskaper for jordbruksdrift
(Journal article, 2014)Dyrka mark er en knapp ressurs her i landet, og kun en prosent av landarealet er egnet til matkornproduksjon. Selv om klimaet ofte er en begrensende faktor for jordbruket er det først og fremst mangel på jordsmonn av god ... -
Jorda i Hobøl
(Fakta fra Skog og landskap;2014-8, Journal article, 2014)Jordbrukslandskapet i Hobøl er dannet av havavsetninger, med noen innslag av strandavsetninger. Den meste av jordbruksarealet består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon. Langs Hobølelva finnes ... -
Taubane - en skånsom driftsform under ustabile klimaforhold
(Fakta fra Skog og landskap;2014-10, Journal article, 2014)Ny forskning viser at taubandrifter har en minimal påvirkning på terrenget og kan betraktes som en skånsom og pålitelig metode for uttak av tømmer fra skog i bratt terreng.