Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013)

Abstract

Døde trær er viktige for artsmangfoldet i skog, og for mange arter brukes utvikling av mengde død ved over tid som et av flere kriterier for rødlisting og truethetsvurdering. Landsskogtakseringen gjennomførte en totalinventering av all død ved i sine målinger for første gang i 7. takst (1994-1998). I 10. takst (2010-2014) ble igjen mengde død ved målt, men etter en annen metodikk enn i 7. takst. Vi har nyttet disse dataene til å estimere mengde og utvikling av død ved i skogen i Norge. Siden metodikken hadde endret seg, gjennomførte vi en kontrolltakst i 209 prøveflater, der liggende død ved ble registrert etter begge metodene. Det var kun 2,3 % forskjell i estimatet for total mengde død ved i disse flatene. Usikkerheten avtar med antall prøveflater som ligger til grunn for estimatet, men konfidensintervallet for den nye metodikken var 10 – 15 prosentenheter større sammenlignet med den gamle metodikken. Årsaken til dette er at den nye metodikken gir en skjevere fordeling med høyere andel prøveflater uten død ved. Det ble estimert en total mengde død ved i produktiv skog i hele landet på 57,0 mill. m3 i 7. takst og 82,5 mill. m3 i 10. takst. Dette er en økning på 45 % i løpet av 16 år. Pr arealenhet utgjorde det henholdsvis 7,7 og 10,6 m3/ha, en økning på 38 %. Økningen pr arealenhet er noe lavere enn for totalen fordi produktivt skogareal har økt med 5 % i samme periode. Det er økning i mengde død ved i omtrent alle arealkategorier og typer av død ved. Alt tyder på at mengden død ved i skogen i Norge vil fortsette å øke i flere år framover. I regionene er det størst prosentvis økningen i region 2 (Oppland, Buskerud og Vestfold) og 4 (Vestlandet), og minst i region 3 (Telemark og Agder-fylkene) og 5 (Trøndelag). I gran-, furu- og lauvdominert skog var det henholdsvis 9,7, 5,5 og 7,4 m3/ha i 7. takst og 13,8, 7,3 og 10,1 m3/ha i 10. takst, en økning på henholdsvis 41, 33 og 36 %. Stående og liggende død ved økte med 48 og 33 %, og dimensjoner > 30 cm økte mer enn mindre diameterklasser. I 10. takst delte vi hogstklasse 5 i to kategorier, der hkl 5- er den delen som har vokst inn i hkl 5 fra yngre hogstklasser siden 7. takst, mens hkl 5+ er skog som har vært i hkl 5 siden 7. takst. Eldre kulturskog defineres dermed som hkl 4 i 7. takst og summen av hkl 4 og hkl 5- i 10. takst, mens ‘naturskog’ defineres som all hkl 5 i 7. takst og som hkl 5+ i 10. takst. Begrunnelsen for en slik inndeling er at svært lite areal var flatehogd og kulturforynget før 1945, dvs. eldre enn 50-60 år i 7. takst. Med økende hogstklasse avtar mengden død ved først, er lavest i hkl 3, for deretter å øke igjen i hkl 4 og 5, og er høyest i hkl 5+. Bortsett fra i hkl 1, som har relativt mye gjenliggende død ved fra ‘forrige bestand’, er den absolutte økningen (i m3/ha fra 7. til 10. takst) større med økende hogstklasse. Dette er særlig fremtredende i den grandominerte skogen. Fra 7. til 10. takst er andelen ’naturskog’ redusert fra 33 % til 25 % av det produktive skogarealet. Likevel har den totale mengden død ved i denne arealkategorien økt med 21 %, siden mengden pr ha er økt med 49 %. Dette gjelder både i gran, furu- og lauvdominert skog, men mønsteret er mest fremtredende i den grandominerte skogen (størst reduksjon i areal og størst økning i mengde død ved pr ha). Dersom vi forutsetter at mengden pr ha fortsetter å øke og at arealet med ‘naturskog’ reduseres tilsvarende perioden 1996 – 2012, vil det gå ca. 30 år før økningen i konsentrasjon (m3/ha) ikke lenger kompenserer for reduksjonen i areal. For grandominert ‘naturskog’ vil denne toppen nås allerede om 5-10 år, mens det vil ta vesentlig lengre tid for furu- og lauvdominert ‘naturskog’. I eldre kulturskog har konsentrasjonen (m3/ha) økt med 58 %, samlet areal har økt med 64 %, og total mengde død ved har økt med 160 %. Det er likevel bare litt over halvparten så mye død ved pr arealenhet sammenlignet med i ‘naturskogen’.