| dc.description.abstract | Basert på en litteraturgjennomgang har vi vurdert konsekvenser av ulike hogstformer (flatehogst og lukket hogst med vekt på bledningshogst og konvertering av ensaldret skog til sjiktet skogstruktur egnet for bledning) samt forlenget omløpstid og vern med hensyn på karbonlagring og -opptak i levende biomasse, død ved og skogsjord.
Med grunnlag i produksjonsmodeller og erfaringer fra langsiktige feltforsøk vurderer vi at det ikke er grunnlag for å konkludere med at det er noen vesentlig forskjell i størrelsen på karbonlageret i levende trebiomasse i bledningsskog og skog som avvirkes med flatehogst, når en legger gjennomsnittet over en tidsperiode som svarer til et normalt bestandsomløp til grunn. Det er på den annen side forskningsmessig belegg for at tilveksten over tid, og dermed årlig karbonopptak, er noe lavere i skog som behandles med bledningshogst enn i skog som forynges ved flatehogst og planting. Ved konvertering av ensaldret, ensjiktet skog til flersjiktet skog egnet for bledning vil en måtte påregne et vesentlig tilveksttap fram til fullført konvertering, noe som kan ta lang tid (50 – 100 år), og dermed redusert karbonakkumulering i den levende biomassen. Kunnskapen om hvordan konvertering fra ensjiktet til flersjiktet skogstruktur påvirker produksjonen i bestandet og karbondynamikken generelt er imidlertid mangelfull.
Det fremgår av litteraturen vi har gjennomgått at når hogstinngrepet er av en betydelig størrelse, som ved flatehogst, kan det forventes et tap av total jordkarbon i tiden etter hogst i størrelsesorden 7 – 22 prosent. Det er i mange tilfeller ikke mulig å skille effekten av hogst og av markberedning på jordkarbon, men resultatene viser at et tap kan forventes også uten markberedning. Gjennom det påfølgende bestandsforløpet vil det skje en akkumulering av jordkarbon igjen, men det er usikkert hvorvidt det gjennom omløpet frem til hogstmodenhetsalder vil bygges opp igjen mer, mindre eller samme mengde som kan ha blitt tapt etter hogst. Det er sannsynlig at ulike faser av bestandsutviklingen karakteriseres av forskjellig akkumuleringshastighet, men ulike studier viser ulike resultater. Akkumuleringshastigheten kan minke med økende alder, men dette er ikke entydig vist. Det kan imidlertid ventes en fortsatt akkumulering av jordkarbon i skog som overholdes utover et normalt omløp, og i skog som vernes. Litteraturgjennomgangen i denne rapporten viser at endringsrater for jordkarbon er usikre størrelser, og samtidig sterkt påvirket av lokale faktorer. Det empiriske grunnlaget for å beskrive endringer i jordkarbon er spinkelt sett i forhold til endringer beskrevet i den levende biomasse. Dette gjør generaliseringer for jordkarbonendringer vanskelig.
Hogstinngrep som tynning og lukkede hogster, inkludert små gruppehogster, gir derimot sjelden signifikante effekter på jordkarbon. Basert på dette kunne en forvente at bledning, sammenliknet med flatehogst, på lengre sikt ville medføre et høyere lager av jordkarbon ved at hogstinngrepene i liten grad påvirker jorda, i motsetning til flatehogst der det kan forventes et tap av jordkarbon i de påfølgende 10-30 år etter avvirkning. Men langsiktige observasjoner er få og gir ikke noen bakgrunn for å konkludere med dette. I den grad ulik skogbehandling vil endre treslagssammensetning og bunnvegetasjon kan det forventes en påvirkning både på akkumulering av karbon i det organiske sjikt og eventuelt også på karbonlageret i mineraljordssjiktet. Både når det gjelder tap av jordkarbon etter flatehogst og mulige effekter gjennom tynning, gruppehogst og lukket hogst kan ulike jordsmonn forventes å reagere forskjellig.
En moderat forlengelse av omløpstiden utover normal hogstmodenhetsalder forventes å gi et større karbonlager i levende biomasse og jordsmonn sammenlignet med et behandlingsprogram med avvirkning ved normal hogstmodenhetsalder. Dette må samtidig avveies mot en gradvis redusert tilvekst/karbonopptak ved forlenget omløpstid i forhold til arealets maksimale produksjonsevne.
Med tanke på forventet utvikling i gammel granskog kan vi si at det på nasjonal skala gjennom Landsskogtakseringen i gjennomsnitt er dokumentert et økende volum i levende biomasse, i alle fall minst 70-90 år forbi hogstmodenhetsalder på lavere og midlere boniteter (statistisk materiale foreligger ikke for eldre skog enn dette og er generelt spinklere for høye boniteter). Betydningen av forstyrrelser som vil redusere karbonlageret (skogbrann, vindfelling, insektskader med videre), vil avhenge av skala. Det vil si hvor lokal forstyrrelsen er, og om en betrakter karbonlageret i et enkelt bestand eller i all gammel skog over et større område. Per dags dato foreligger det ikke analyser som dokumenterer et totalt karbonbudsjett (inkludert jordsmonn og død ved) for gammel skog og granskog som vernes. Hyppigheten og effekten av naturlige forstyrrelser på karbonbudsjettet er også mangelfullt dokumentert. Det synes imidlertid rimelig å legge til grunn at det foregår et netto karbonopptak i granbestand som har vesentlig høyere alder enn hogstmoden skog. Hvor lenge er fremdeles et åpent spørsmål.
Hovedmønsteret for utvikling av død ved i skog som avvirkes ved normal hogstmodenhetsalder er at volumet aldri blir særlig høyt. Død ved vil med andre ord være av marginal betydning for karbonakkumulering i slik forvaltet skog. Skog som får utvikle seg forbi hogstmodenhetsalder vil fortsette å bygge opp volum med levende biomasse, og mengden død ved vil øke tilsvarende gjennom naturlig avgang. I slik skog vil karbonlageret i død ved øke til et nivå som er vesentlig høyere enn i skog som avvirkes ved hogstmodenhetsalder. Dette betyr at død ved har mye større betydning for oppbygning av karbonlager i skog som får stå urørt i lang tid etter normal hogstmodenhetsalder, sammenlignet med skog som avvirkes ved hogstmodenhetsalder eller ved moderat forlenget omløpstid.
Dersom et høyt karbonlager i skog prioriteres, og en samtidig ønsker å kombinere dette med høsting av virke, viser modellberegninger at disse målsetningene best kan kombineres ved å drive skogbruk med flatehogst der en øker omløpstiden noe utover normal hogstmodenhetsalder. Forlengelsen av omløpet må avveies mot noe lavere tilvekst per arealenhet, som gir et redusert opptak sett over et helt omløp, og også opp mot jordkarbonlageret som kan forventes å øke med forlenget omløpstid. I en fullstendig vurdering av den samlede klimaeffekten av ulike hogstformer og forvaltningsstrategier må en ta hensyn til tiltakets effekt på den potensielle langsiktige stabiliteten av karbonlager i biomasse og i jord. I tillegg må også hensyn til andre klimapådrivere, slik som albedo, evapotranspirasjon og BVOCs, samt effekten av substitusjon ved at trevirke kan erstatte fossile energibærere og materialer med større klimaavtrykk, inngå i vurderingen.
Litteraturgjennomgangen avdekker også vesentlige kunnskapsutfordringer i forhold til å kvantifisere betydningen av de tiltakene som er vurdert på opptak og lagring av karbon i skog. Behovet for framtidig kunnskapsutvikling knyttet til karbondynamikk ved ulike hogstformer og forvaltningsstrategier er søkt belyst og oppsummeres i diskusjonskapitlet. | nb_NO |
