Blar i Bioforsk TEMA på tittel

Viser treff 140-159 av 234

    • Sandfilteranlegg for rensing av avløpsvann fra bolig eller hytte 

      Hensel, Guro Randem; Køhler, Jens Chr.; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(28) 2007, Research report, 2008-01)
      I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for ...

    • Separate toalettløsninger – i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg 

      Hensel, Guro Randem; Aasen, Roald; Yri, Anders (Bioforsk TEMA;2(30) 2007, Research report, 2008-01)
      I enkelte tilfeller settes det krav til at toalettavløp og gråvann skal behandles separat. Ved bruk av biologiske filtre for gråvann eller annen type gråvannsrenseanlegg, vil det være behov for separat toalettløsning. ...

    • Sjokoladekonfekt med urter 

      Pommeresche, Reidun; McKinnon, Kirsty (Bioforsk TEMA;8(17) 2013, Research report, 2013)
      Hvem skulle tro at det å lage «godteri» kan skape rom for læring? I denne aktiviteten kan vi snakke om smeltepunktet og andre egenskaper ved sjokolade, lære å følge en oppskrift, diskutere smakstilsetninger i mat, reklame, ...

    • Skadegjerarar og næringsmangel i norske edelgranfelt til bar- og juletreproduksjon 

      Talgø, Venche; Herrero, Maria-Luz; Toppe, Brita; Gjærum, Halvor B.; Sundbye, Anette; Hammeraas, Bonsak; Kobro, Sverre; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;2(38) 2007, Research report, 2007)
      Denne fotopresentasjon er utarbeidd for at rettleiarar og dyrkar lettare skal kunna identifi sera eventuelle skadar på edelgran i klyppegrønt- og juletrefelt. Nummera nedst på kvar side viser til ei liste på side 33 over ...

    • Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg (<50 pe) 

      Hensel, Guro Randem; Yri, Anders; Køhler, Jens Chr. (Bioforsk TEMA;2(24) 2007, Research report, 2008-01)
      I slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. En viss biologisk nedbrytning vil også foregå. Slamavskilling har stor utbredelse i Norge, hovedsaklig som forbehandling før hovedrensetrinnet. ...

    • Småkryp i skolehagen 

      Pommeresche, Reidun; McKinnon, Kirsty (Bioforsk TEMA;8(16) 2013, Research report, 2013)
      Når elever studerer insekter og småkryp øver de opp evnen til å observere detaljer. De lærer å bruke enkle artsnøkler, de må notere, studere og fortelle litt om resultatene de har funnet. Noe informasjon, eksempelvis om ...

    • Snegler som skadedyr på planter 

      Hofsvang, Trond; Haukeland, Solveig; Andersen, Arild (Bioforsk TEMA;3(24) 2008, Research report, 2008)
      Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ...

    • Snegler som skadedyr på planter 

      Andersen, Arild; Hofsvang, Trond; Haukeland, Solveig (Bioforsk TEMA;7(5) 2012, Research report, 2012)
      Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate tempe-raturer og milde vintre utgjør ...

    • Snegler som skadedyr på planter 

      Hofsvang, Trond; Haukeland, Solveig (Bioforsk TEMA;1(22) 2006, Research report, 2006)
      Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ...

    • Soppen som ein meiner fører til askeskotsjuke i store delar av Europa er no funnen i Østfold 

      Talgø, Venche; Slørstad, Trude; Sletten, Arild; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;3(20) 2008, Research report, 2008)
      Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima”, der ein av aktivitetane er å fylgja skadebilete på buskar og tre i grøntanlegg, fann vi alt i 2006 tydelege visnesymptom på ask (Fraxinus excelsior). I slutten av april 2008 ...

    • Sosialisering av vokterhunder 

      Hansen, Inger (Bioforsk TEMA;1(17) 2006, Research report, 2006)
      Tradisjonelt baserer vokterhundprinsippet seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Men sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte. Jo mer selvstendig hundene skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial ...

    • Spredt avløp i jordbrukslandskapet 

      Blankenberg, Anne-Grete; Bechmann, Marianne; Paruch, Lisa; Paruch, Adam (Bioforsk TEMA;, Research report, 2014)
      I jordbruksdominerte nedbørfelt er det ofte flere kilder som bidrar med næringsstoffer i vassdraget. For å kunne igangsette riktige tiltak på rett sted er det nødvendig å ha god kjennskap til kildene. I en del jordbruksområder ...

    • Spretthaler - jordas små kaniner 

      Pommeresche, Reidun; Fjellberg, Arne (Bioforsk TEMA;6(15) 2011, Research report, 2011-11)
      Spretthaler (Collemboler) er en gruppe med små dyr som lever i vegetasjonen, i strølaget og nedover i selve jorda til ca 15 cm dyp. De er viktige omdannere og nedbrytere av dødt plantemateriale og bidrar vesentlig til ...

    • Store skadar på poppel 

      Talgø, Venche; Sletten, Arild; Gjærum, Halvor B.; Stensvand, Arne (Bioforsk TEMA;4(2) 2009, Research report, 2009)
      I vekstsesongen 2007 kom det inn fleire rapportar frå Oslo og omegn om poppel (Populus spp.) med visne blad og greiner. Gjennom prosjektet ”Planter for norsk klima” undersøkte vi i 2008 poppel frå fleire lokalitetar på ...

    • Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune 

      Bergslid, Rose (Bioforsk TEMA;, Research report, 2015)
      Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken, men hvor realistisk er målet? Med det som bakgrunn tok Rauma Bondelag våren 2014 initiativ til å utarbeide en næringsstrategi for økt ...

    • Strategier for bekjempelse av salatbladskimmel 

      Nordskog, Berit; Hermansen, Arne (Bioforsk TEMA;2(33) 2007, Others, 2007)
      Forebyggende tiltak mot salatbladskimmel bør følges hele sesongen, mens kjemiske tiltak er aktuelle når værforholdene er gunstige for infeksjon og det er fare for smitte. Det har vist seg å være svært varierende når og ...

    • Strutseving (Matteúccia struthiópteris (L.) Tod.) - en vanlig bregneart som kan bli en gourmetgrønnsak også i Norge. Litteraturoversikt 

      Dragland, Steinar; Odland, Arvid (Bioforsk TEMA;2(23) 2007, Report, 2007)
      Det finnes et landbruksprodukt som er sterkt etterspurt i deler av USA og Canada, men som synes å være nesten ukjent i Europa. Produktet har blitt beskrevet som ”en smakfull og næringsrik grønnsak”. Råvaretilgangen og ...

    • Studer meitemark ved å grave jordprofil 

      Pommeresche, Reidun; Hansen, Sissel; Løes, Anne-Kristin; Sveistrup, Tore (Bioforsk TEMA;2(3) 2007, Research report, 2007)
      Med litt trening og kunnskap kan du se effekter av drifta på jordstruktur, rotutvikling og meitemarkens arbeid i jorda. Særlig der veksten er dårlig kan et jordprofil gi informasjon om hvor problemene ligger. Det kan være ...

    • Studere meitemark i skolehagen 

      Pommeresche, Reidun; McKinnon, Kirsty (Bioforsk TEMA;, Research report, 2014)
      Studier av meitemark kan knyttes til læreplanmål i naturfag, norsk og matematikk. Meitemark har en spennende biologi og er en viktig del av økosystemet både over og under bakken. Dette kan være grunnlag for kunnskap om hva ...

    • Tapsundersøkelser. Dødsårsak blant lam i "Klubben og Kjeipen" beiteområde, Hemnes kommune 2001 

      Hansen, Inger; Bjøru, Ronald (Bioforsk TEMA;1(11) 2006, Research report, 2006)
      Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike ...