Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStokstad, Grete
dc.date.accessioned2017-04-20T12:37:56Z
dc.date.available2017-04-20T12:37:56Z
dc.date.created2014-10-22T15:26:44Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.isbn978-82-311-0212-0
dc.identifier.issn1891-7933
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2440136
dc.description.abstractTema i dette dokumentet er forekomst og endring i landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap1. Dette er elementer som er registrert fra flyfoto gjennom Skog og landskaps overvåkingsprogram 3Q. Fordeling og status presenteres først og fremst per fylke og er oftest oppgitt per 1000 dekar jordbruksareal. Kapittel 2 dreier seg om rammevilkår og de politiske signalene i perioden overvåkingen har foregått. Selv om ulike satser for ulik type jordbruksaktivitet kan ha endret seg noe etter den årlige jordbruksavtalen, så har de generelle føringene endret seg lite. For eksempel har det vært de samme miljøkravene knyttet til søknad om produksjonstilskudd gjennom hele perioden vi har brukt flyfoto, fra 1998 til 2009. Nasjonalt sett har det vært en svak økning i lengde av alléer og trerekker, mens solitære trær er mere utsatt. Steingjerder finner vi bare i deler av landet. De får stort sett stå i fred, men nasjonalt sett har vi registrert en svak nedgang. Steinrøyser har oftest ikke det samme vernet, og antall steinrøyser viser litt større nedgang på nasjonalt nivå. I andre omdrev var det i gjennomsnitt 3,8 dekar per tun innen jordbrukets kulturlandskap. Størrelse på tun og antall bygninger varierer over landet. De største tuna finner vi i Akershus og Østfold, mens Agder, Hordaland og Finnmark bruker i snitt over en dekar mindre per tun. Tun tenderer til å bli større over tid, og en vesentlig del av dette arealet kommer fra jordbruksareal. Det bygges i jordbrukets kulturlandskap. Antall bygninger i jordbrukets kulturlandskap økte med 6 prosent over 5 år, men det er bebyggelse utenfor tun som bidrar mest til denne økningen. Stier og veier er viktige for ferdsel i jordbrukslandskapet. Bilveier utgjør størst andel av ferdselsveiene, og øker svakt. Øker gjør også gangveier, men dette utgjør en svært liten andel av ferdselsveiene. I lengde av stier og traktorveier registrerer vi derimot en mindre nedgang. Det blir mere vann i jordbrukslandskapet. På nasjonalt nivå ser vi en svak økning av gårdsdammer, og lengde av sum bekker, grøfter og elver. Det betyr at bekker/grøfter i svært liten grad legges i rør, det er heller tiltak som gir mere vann i jordbrukslandskapet som vises i flybildene. I 3Q registreres flere faktorer i tillegg til steingjerder som bidrar til å si noe om hvordan jordbruksarealet er oppstykket. I løpet av 5 år har det vært store endringer i vegetasjonslinjene mellom jordbruksareal. Vegetasjonslinjer mellom jordbruksareal er redusert, både fordi de blir bredere og fordi de forsvinner helt, men det komme også nye til. Netto endring i vegetasjonslinjer som faktisk er fjernet på flatbygdene er -20 prosent og -18 prosent i andre områder av landet.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for skog og landskapnb_NO
dc.relation.ispartofRapport fra skog og landskap
dc.relation.ispartofseriesRapport fra skog og landskap;
dc.relation.urihttp://www.skogoglandskap.no/filearchive/rapport_07-2014__landskapselementer_i_jordbrukets_kulturlandskap.pdf
dc.subjectkulturlandskapnb_NO
dc.subjectlandskapselementernb_NO
dc.subject3Qnb_NO
dc.titleLandskapselementer i jordbrukets kulturlandskapnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.source.pagenumber31nb_NO
dc.source.issue07nb_NO
dc.identifier.cristin1166150
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel