| dc.description.abstract | Skogovervåking i Norge og andre land i Europa har blitt utført siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver skogens helsetilstand i tid og rom og dokumenterer endringer i skogøkosystemet både på nasjonalt og europeisk nivå. I denne rapporten presenteres resultater fra (i) registreringer av skogens helsetilstand på de landsrepresentative overvåkingsflatene og fra (ii) skogøkologiske analyser på de intensive overvåkingsflatene. Disse to flatesettene inngår i det nasjonale Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av det europeiske skogovervåkingsprogrammet ICP Forests. Det presenteres videre resultater fra (iii) overvåkingen av askeskuddsyke og fra (iv) andre skogskaderegistreringer i 2013.
Gjennomsnittlig kronetetthet hos gran i den landsrepresentative skogovervåkingen (OPS Level I) avtok og var i 2013 på det laveste nivået siden 2007, mens kronetetthet hos furu økte til det høyeste nivået siden 1991. Det var betydelige regionale forskjeller i kronetetthet, særlig hos gran. Det var lite, men noe økende misfarging hos begge treslagene i 2013. Antall biotiske og abiotiske skader hos gran og furu økte betydelig i 2013, mens skadeomfanget på bjørk var omtrent uforandret sammenlignet med året før. Skadeomfanget på andre lauvtrær var vesentlig lavere enn på bjørk. Den lave kronetettheten og noe økte misfargingen hos gran skyldes sannsynligvis omfattende frosttørkeskader og granrustangrep.
Kronetettheten hos gran på de tre intensive overvåkingsflatene (OPS Level II) økte i 2013, mens den gikk ned hos furu. Det ble observert lite misfarging og få skader på de intensive overvåkingsflatene.
Årsmiddelkonsentrasjonene av svoveldioksid og sulfat i luft, målt på fire stasjoner i fastlands-Norge, var høyest på den intensive overvåkingsflata i Birkenes, mens Hurdal hadde det høyeste nivå av nitrogendioksid. Årsmiddelkonsentrasjonene i 2013 var generelt en del lavere sammenlignet med foregående år. Avsetninger av svoveldioksid og sulfat har blitt redusert siden 1980 i fastlands-Norge. Årsmiddelkonsentrasjonen av ammonium viser en signifikant reduksjon siden 1993. For summen nitrat + salpetersyre og sum ammoniakk + ammonium har det derimot vært en økning i konsentrasjonsnivået på flere stasjoner, mens avsetningen av nitrogendioksid har hatt en signifikant reduksjon på fastlandsstasjonene. Målingene av bakkenært ozon i Norge i 2013 viste generelt lave verdier, og grenseverdien for landbruksvekster og skog ble ikke overskredet på noen av stasjonene.
Siden 1990 har det vært en svak reduksjon i deposisjon av uorganisk nitrogen i kronedrypp på de intensive overvåkingsflatene i Birkenes og Osen, mens Hurdal ikke viser noen tydelig trend. Det er ikke påvist noen tydelig trend i avsetning av uorganisk nitrogen de siste årene på noen av flatene. Deposisjon av antropogent sulfat i nedbør ble sterkt redusert på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet som et resultat av reduserte SO2-utslipp i Europa, men har ikke endret seg mye de siste årene. Konsentrasjonen av antropogent sulfat i kronedrypp og jordvann i Norge ble tilsvarende redusert, men det har ikke vært store endringer i løpet av de siste årene. Aluminiumkonsentrasjonene i jordvann har vært relativt stabile og har ligget under den toksiske grensen de siste årene.
Birkenes, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde i 2013, som i tidligere år, de høyeste svovelverdier i barnålene av alle overvåkingsflater, selv om verdiene hadde avtatt noe i forhold til 2011. Birkenes hadde også den høyeste konsentrasjonen av nitrogen i barnålene av alle flater, selv om nitrogenverdiene også her var lave. I Osen var nitrogeninnholdet i barnålene veldig lavt og er antakelig utilstrekkelig i forhold til de høye kalsium- og fosforverdiene i barnålene på denne flata.
Vegetasjonsanalysen i Birkenes viste at det generelt var små endringer i artenes dekning i 2013 i forhold til i 2008. Ingen arter av lyng, urter og gras viste signifikante endringer i dekning i perioden 1991-2013. Redusert dekning av relativt små levermoser og økt dekning av relativt store bladmoser i Birkenes samsvarer med observasjoner gjort i permanente overvåkingsflater i eldre norsk granskog, og har blitt koblet til milde høster og noe lengre vekstsesonger de siste årene.
Askeskuddsyke er nå spredd over store deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Sykdommen har i 2013 spredd seg videre nordover gjennom Sogn og Fjordane og inn i Møre og Romsdal. De nordligste funnene ble gjort på Sunnmøre. Soppen askeskuddbeger, som forårsaker askeskuddsyken, stammer trolig fra Asia. På overvåkingsflatene i askebestand på Østlandet, som ble etablert i 2009, fortsatte den dramatiske utviklingen for de små asketrærne. Andelen sterkt skadde og døde/døende småtrær økte fra noen få prosent i 2009 til over 60 % av de registrerte trærne i 2013. Kroneutglisningen hos de store asketrærne på Østlandsflatene har økt saktere i samme periode. Likevel var mer enn en tredjedel av de store trærne sterkt skadet eller døde i 2013. På askeovervåkingsflatene på Vestlandet, som ble etablert i 2012, ble det i 2013 registrert en tydelig forverring i kronetilstanden på to av flatene, også her først og fremst hos de små asketrærne.
2013 var et gunstig år for mange soppskadegjørere. Det ble registrert mye granrustangrep på Østlandet. Mange trær ble angrepet for andre år på rad med misfarging og kroneutglisning og dermed tilveksttap som følge. Rødbandsyke, som forårsakes av rødbandsoppen og angriper furunåler, ble i 2013 funnet i 10 nye kommuner på Østlandet. I enkelte bestand i Engerdal og Trysil var angrepene relativt sterke, trolig de sterkeste som er registrert i Europa på vanlig furu. Rødbandsoppen ser ut til å være i stadig spredning, og begunstiges trolig av et mildere klima.
Nivået av granbarkbiller i de utsatte fellene var i 2013 lavere enn i 2012. Angrep av seljebladbille på selje og andre Salix-arter har nå pågått i flere år i Midt-Norge, og det har vært en generell økning i skadeomfanget med flere og flere berørte kommuner.
Langvarig tele i bakken tidlig i vekstsesongen og store variasjoner mellom natt- og dagtemperaturer førte til omfattende frosttørke- og teletørkeskader på einer, lyng og gran i store deler av Sør-Norge. Skadde grantrær mistet mye nåler med nedsatt kronetetthet som følge. Telen førte enkelte steder også til oksygenmangel i bakken med rotkvelning og sterkt misfargete/døde nåler hos grantrærne som følge. Flere stormer rammet Norge i 2013 og sterkest ble skadene på skogen i Nord-Trøndelag. I alt anslås det at rundt 500 000 m3 tømmer blåste overende. Sommeren 2013 var varm og tørr, og fra juli ble det observert tørkesymptomer på mange forskjellige treslag, særlig løvtrær, som sto på tørkeutsatte steder. | nb_NO |
