Browsing Planteforsk Grønn kunnskap by Title
Now showing items 21-40 of 121
-
Erfaringer med rovdyrsikre gjerder i Norge
(Grønn kunnskap e;8(105) 2004, Research report, 2004)Planteforsk Tjøtta fagsenter har på oppdrag fra DN gjort en evaluering av ordningen med rovdyrsikre gjerder som forebyggende tiltak mot rovviltskader i Norge. Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 gjerdeanlegg ... -
Evaluation of grants given to maintain semi-natural grasslands in Nord-Trøndelag, Central-Norway
(Grønn kunnskap e;8(118) 2004, Research report, 2004)Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county ... -
Fagrapport fra konferansen PHYTOPHARM 2004
(Grønn kunnskap e;8(120I) 2004, Research report, 2004)Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004 -
Fakta om pærebrann
(Grønn kunnskap e;7(113) 2003, Research report, 2003)Bakterien Erwinia amylovora er årsak til sykdommen pærebrann, (på engelsk "fireblight", dansk "ildsot", svensk "päronpest"). Det er en av de mest skadelige sykdommer på eple og pære sett i verdenssammenheng. Den har vært ... -
Fiberduk og hullplast påvirker avling, kvalitet og overvintring av sitronmelisse
(Grønn kunnskap e;8(120E) 2004, Research report, 2004)Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004 -
Finnes det universelle løsninger for restaurering og skjøtsel av kulturmarkene?
(Grønn kunnskap e;9(122) 2005, Research report, 2005)Gjengroing er en av de største utfordringene man har i kulturlandskapet i dag. Innslaget av busker og trær bør i seg selv ikke være et kriterium for hvilke områder som er berettiget tilskudd. Det bør være kulturlandskapsverdiene ... -
Fusarium spp.
(Grønn kunnskap e;7(101B) 2003, Research report, 2003) -
Fysiologisk alder hos settepoteter
(Grønn kunnskap e;9(114) 2005, Research report, 2005)Fysiologisk alder hos settepoteter kan defineres som ”utviklingsstadiet hos en knoll, som er påvirket av kronologisk alder, dyrkings- og lagringsforhold”. Hovedstadiene i denne utviklingen fra fysiologisk ung til gammel ... -
Gjødsling til attlegg og eng med raudkløver
(Grønn kunnskap e;9(117) 2005, Research report, 2005)Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa ... -
God dyrkingspraksis for hagesalat i veksthus- og frilandsdyrking med sikte på redusert nitratinnhold
(Grønn kunnskap e;7(133) 2003, Research report, 2003)I 1997 vedtok EU en forordning som setter maksimalgrenser for konsentrasjon (her referert til som innhold) av nitrat i salat. Forordningen gjelder fra 17.9.1998, - også for Norge. Det er dyrkeren som er ansvarlig for at ... -
Greindød - ny soppsjukdom i hageblåbær
(Grønn kunnskap e;7(106) 2003, Research report, 2003)Greindød som er årsaka av sekksporesoppen Godronia cassandrae f.sp. vaccinii Groves, vart påvist i hageblåbær (Vaccinium corymbosum) for første gong i Noreg i 1995. Sjukdomen er til no funnen i Østfold, Akershus, Telemark, ... -
Gremmeniella abietina (furuas knopp- og greintørkesopp)
(Grønn kunnskap e;7(101I) 2003, Research report, 2003)Furuas knopp- og greintørkesopp (Gremmeniella abietina) gjer år om anna stor skade på barskogen her i landet. Gran vert stort sett mindre skadd enn furu. Etter ein epidemi på Austlandet i 2001, vart det også funne skadar ... -
Har kantene i jordbrukslandskapet betydning for det biologiske mangfoldet?
(Grønn kunnskap e;8(102) 2004, Research report, 2004)Mange planter og dyr som fantes i det tradisjonelle jordbrukslandskapet har mista sine leveområder på grunn av forandringer i driftsmåter i jordbruket. Noen av disse artene kan overleve i forskjellige kanter, som for ... -
Humledyrking var påbudt ved lov - nå har Nordisk Genbank tatt vare på mangfoldet
(Grønn kunnskap e;8(108) 2004, Research report, 2004)Humleplanten var tidligere en viktig vekst i norsk landbruk. Den ble brukt i forbindelse med ølbrygging og tekstilproduksjon, og som prydplante. For om lag 200 år siden minket interessen, og nå finnes humlen nesten bare ... -
Hvor kan urtedyrkerne få veiledning?
(Grønn kunnskap e;8(120G) 2004, Research report, 2004)Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004 -
Hvorfor mislykkes ofte direktesåing i grasmark?
(Grønn kunnskap e;7(107) 2003, Research report, 2003)I mange situasjoner er det ønskelig å fornye grasmarka uten å pløye. Store deler av den norske grasmarka er for grunnlendt, full av stein eller for bratt til at den kan pløyes. Ved pløying øker også faren for utvasking av ... -
Isop (Hyssopus officinalis), prøvedyrking 2000-2004
(Grønn kunnskap e;9(127) 2005, Research report, 2005)Isop ( Hyssopus officinalis) er ein fleirårig halvbusk som kan bli 30 til 60 cm høg. Planten høyrer til leppeblomstfamilien og kjem opphaveleg frå middelhavsområdet. Blomstrane er til vanleg blå, men kan også vera rosa og ... -
Jordbærsvartflekk
(Grønn kunnskap e;7(108) 2003, Research report, 2003)Jordbærsvartflekk er en farlig sykdom på jordbær. Den er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Angrep av sykdommen viser seg ved først brune, senere mere svarte, noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert ... -
Kabatina spp.
(Grønn kunnskap e;7(101Q) 2003, Research report, 2003)Soppar innan slekta Kabatina har i mange år ført til daude nåler og skot på tuja, einer og sypress i Noreg. I 2002 vart denne soppen også registrert på skadde nåler av nobeledelgran. -
Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) – biologi, forekomst og bekjemping
(Grønn kunnskap e;8(111) 2004, Research report, 2004)Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført ...