Browsing Planteforsk Grønn kunnskap by Title
Now showing items 46-65 of 121
-
Landbruksmeteorologi for landbruk og miljø
(Grønn kunnskap e;8(106) 2004, Research report, 2004)Fagområdet landbruksmeteorologi er kort beskrevet som en kobling av fysisk meteorologi mot biologiske kunnskaper med anvendelse i plantedyrking. Landbruksmeteorologiens plass i Planteforsk som et eget prosjekt, ... -
Lavdosepraparat godkjent mot ugras i grasmark
(Grønn kunnskap e;7(112) 2003, Research report, 2003)Lavdosepreparatene Gratil WG 75 og Harmony DF 75 er nå godkjent mot ugras i grasmark. Disse preparatene har sin styrke først og fremst mot høymole, og ved at de i stor grad skåner kløveren. Sammenlignet med dagens godkjente ... -
Lavendel (Lavendula angustifolia), prøvedyrka på indre Østland 2002-2004
(Grønn kunnskap e;8(122) 2004, Research report, 2004)Fire sortar av lavendel har vore prøvd på Planteforsk Kise frå 2002 til 2004. Overvintringa på indre Østland var langt betre enn vi hadde forventa. Best var ein klon frå ein privathage i Sogn. Denne overvintra 100 %, hadde ... -
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift
(Grønn kunnskap e;8(109) 2004, Research report, 2004)Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og ... -
Lirula macrospora (granbarstripesopp)
(Grønn kunnskap e;7(101M) 2003, Research report, 2003)Granbarstripesopp er vanleg på gran i Sør-Noreg. Angrep fører til daude nåler og dermed redusert vekst. Trea vert ikkje heilt øydelagde, men prydverdien i anlegg vert redusert. Soppen angrip 10-40 år gamle grantre, og den ... -
Lophodermium spp.
(Grønn kunnskap e;7(101R) 2003, Research report, 2003)Lophodermium spp. fører til nålefall på fleire bartreartar. På furu er L. seditiosum (ekte furuskytte) den viktigaste årsaka til at furunåler fell av for tidleg. -
Merian (Oreganum majorana), prøvedyrking 1999-2004
(Grønn kunnskap e;9(118) 2005, Research report, 2005)Åtte navnesortar og tre frøparti av merian vart prøvde ut ved Planteforsk Kise og ein del andre stader i åra 1999 til 2004. Merian må dyrkast som eittårig plante i Norge. Unge stilkar og blad, både friske og tørka, blir ... -
Mg-mangel
(Grønn kunnskap e;7(101F) 2003, Research report, 2003)Magnesiummangel fører til store skadar på ulike bartre-artar. I nokre felt med lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er skadane så omfattande at baret ikkje er salsvare. Også i mange juletrefelt, spesielt i nordmannsedelgran ... -
Minerfluer på korn og gras
(Grønn kunnskap e;7(117) 2003, Research report, 2003)Artikkelen beskriver arter, utbredelse, utseende, biologi, vertplanter, skadeomfang, bekjempelse for forskjellige minerfluer som går på korn og gras. Artikkelen er en revidert utgave av Småskrift 9/89. -
Nectria spp.
(Grønn kunnskap e;7(101S) 2003, Research report, 2003)Ulike artar innan soppslekta Nectria er vanleg på mange ulike grøntanleggsplanter her i landet. Både bar- og lauvtre kan verta angrepne, og då særleg etter at plantene er såra ved skjering/klypping. Soppen kan gi sprukken ... -
Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt
(Grønn kunnskap e;8(103) 2004, Research report, 2004)Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I Norge finnes det i dag ikke godkjente kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av nematoder. Bruk av biologiske metoder kan være en løsning. Innen ... -
Nematoder på frukttrær. En pilotstudie, og noen tiltak
(Grønn kunnskap e;7(132) 2003, Research report, 2003)Frukttrær er en langsiktig kultur, hvor angrep av planteparasittære nematoder kan føre til avlingstap og tredød. Nematodenes effekter på frukttrær beror av nematodeartenes oppformeringsevne og skadelighet på det aktuelle ... -
Nematoder som nyttedyr i jordbærproduksjon
(Grønn kunnskap e;7(128) 2003, Research report, 2003)Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er ... -
Nytteorganismer mot hærmygg i julestjerne
(Grønn kunnskap e;7(116) 2003, Research report, 2003)Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder ... -
Pestalotiopsis spp.
(Grønn kunnskap e;7(101J) 2003, Research report, 2003)Soppen Pestalotiopsis spp. er svært vanleg her i landet, spesielt på ulike bartre. Denne soppen vert ofte omtala som ein sekundær skadegjerar, men spesielt på ulike sypressartar, tyder mykje på at Pestalotiopsis er ein ... -
Phaeocryptopus nudus
(Grønn kunnskap e;7(101C) 2003, Research report, 2003) -
Phomopsis spp.
(Grønn kunnskap e;7(101A) 2003, Research report, 2003) -
Phytophthora spp.
(Grønn kunnskap e;7(101G) 2003, Research report, 2003)Algesoppartar innan slekta Phytophthora gjer stor skade i norske planteskular, klyppegrøntfelt, parkar, anlegg og privathagar. Lawsonsypress er spesielt utsett for denne skadegjeraren. -
Pithya cupressina (oransje greinbeger)
(Grønn kunnskap e;7(101T) 2003, Research report, 2003)Pithya cupressina (oransje greinbeger) er ein sjeldan sopp som er på lista over truga artar i Noreg. I 2001 vart denne soppen funnen på ein prøve av Juniperus x media ’Mint Julep’ i Ås kommune. -
Polyfage predatorer i jordbruksområder
(Grønn kunnskap e;7(114) 2003, Research report, 2003)Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder ved å spise skadedyr. Mest kjent er vel marihøner, som er spesialister på å spise bladlus. De er fargerike og dagaktive, noe som gjør at vi lett blir ...