| dc.description.abstract | Skog og landskap er i tildelingsbrevene fra Landbruks- og matdepartementet de siste åra oppfordret til å arbeide for at mest mulig av vår datafangst skal gjøres ved hjelp av flybilder. Særlig fra svenske fagmiljøer blir det hevdet at infrarøde flybilder egner seg bedre til tolking av vegetasjonen enn flybilder i sanne farger. Det ble derfor besluttet at vi skulle gjøre en test på om det er mulig å hente ut mer tilleggsinformasjon om plantemangfold fra infrarøde flybilder (IR-bilder) enn fra bilder i sanne farger.
For gjennomføring av denne testen valgte vi ut 11 3Q-flater (nasjonalt program for overvåking av jordbrukets kulturlandskap) som sommeren 2007 ble fotografert med multispektrale, digitale sensorer. Vi kunne da benytte både IR-bilder og bilder i sanne farger fotografert til samme tid i de samme områdene. Fordi artsmangfoldet i jordbrukets kulturlandskap i stor grad er knyttet til åpne, vegetasjonsdekte kantareal, ekstensivt drevne slåtte- og beiteareal og gjengroingsareal, valgte vi å konsentrere oss om arealtypene kulturpreget fastmark (F1) og beitemark/usikker beitemark (A3/A4) under denne testen.
Disse arealtypene ble kartlagt av to feltinventører, som i etterkant flybildetolket hverandres flater. Alle arealfigurene ble gitt en signatur etter hvor artsrike de var, på en skala fra 1 til 6, men der de to høyeste verdiene (5 og 6) ikke ble benyttet. Større arealfigurer ble delt opp i to eller flere delfigurer dersom karplantemangfoldet varierte betydelig i ulike deler av figuren.
Resultatene fra flybildetolkingen viser at det er marginale forskjeller mellom IR-bilder og bilder i sanne farger når det gjelder å fange opp variasjon i vegetasjonen. Fuktighetsgradienten kommer ubetydelig tydeligere fram i IR-bildene. Den største forskjellen er at IR-bildene skiller bedre mellom lauvtrær og bartrær, men dette har vært av underordnet betydning i denne sammenheng.
Selv om begge flybildetolkerne har lang felterfaring og solid vegetasjonskunnskap, viser tolkingsresultatene at det var særlig vanskelig å fange opp de artsfattigste arealene. Dette er nok tilfellet også for de artsrikeste arealene, men da feltflatene gjennomgående lå på basefattig berggrunn nådde artsrikdommen bare sporadisk opp i de rikere typene.
Resultatene fra denne testen indikerer at flybilder i seg selv ikke gir god nok informasjon til å fange opp spesielt artsfattig og artsrik vegetasjon. Uten tilleggsinformasjon fra andre datakilder (som berggrunnskart, vegetasjonskart, naturbase, litteratur og lokalitetskunnskap) vil tolkeren i stor grad benytte de midlere artsmangfoldklassene, rett og slett fordi IR-bildene sjelden gir gode nok indikasjoner på artsfattig og artsrik vegetasjon.
Selv om vi i vår test av villenger og beitemarker ikke finner særlig store forskjeller mellom IR-bilder og bilder i sanne farger, vil en tilsvarende kartlegging med større andel av fuktige arealtyper trolig vise at IR-bildene egner seg bedre til å skille mellom fuktig, frisk og tørr mark. Særlig fordi det finnes betydelig kompetanse på IR-tolking i Sverige, vil det være av stor verdi om de viktigste erfaringene fra denne tolkingen gjøres tilgjengelig for våre tolkere dersom det blir aktuelt å gjennomføre IR-kartlegging av noe omfang her i landet. | nb_NO |
