Show simple item record

dc.contributor.authorRuud-Wethal, Gry-Heidi
dc.contributor.authorRustad, Lars Johan
dc.contributor.authorFjellstad Luke, Ingrid
dc.coverage.spatialNorge, Østfold, Akershusnb_NO
dc.date.accessioned2017-07-19T16:50:00Z
dc.date.available2017-07-19T16:50:00Z
dc.date.created2017-06-19T17:00:36Z
dc.date.issued2012-10
dc.identifier.isbn978-82-7077-837-9
dc.identifier.issn0805-9691
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2449065
dc.description.abstractDet er de senere årene gjennomført flere store utbygginger innen tradisjonelt landbruk, og Innovasjon Norge har gjennom investeringsstøtte innenfor Bygdutviklingsordningen bidratt med relativt store beløp i finansieringen av disse. For noen saker er det satt som særvilkår at den økonomiske utviklingen skal følges opp. Noe av hensikten med dette prosjektet for Innovasjon Norge har vært å komme med innspill til hvordan den økonomiske oppfølgingen bør være. Det er i prosjektet gjennomført en undersøkelse av regnskapene for sju jordbruksbedrifter (enkeltpersonforetak) i Østfold og Akershus med store investeringer i tradisjonelt landbruk i årene 2007 og 2008. Regnskapene ble analysert for tre år; året før investering, investeringsåret og første driftsår etter gjennomført investering. Regnskapsundersøkelsen viser som ventet både inntektsøkning og kostnadsøkning etter investering. Driftsoverskuddet faller i investeringsåret. I første driftsår etter investeringen er driftsoverskuddet ennå ikke like høyt som før investeringen. Materialet er delt i en høygruppe og en lavgruppe etter driftsoverskudd første driftsår etter investeringen. For høygruppen bedres driftsoverskuddet fra investeringsåret til første driftsår, mens det for lavgruppen forverres også dette året til et driftsoverskudd nær null. Også andre resultatmål viser tilsvarende utvikling med tendens til resultatforbedring for høygruppa, mens resultatene virker svake etter investering for lavgruppa. Høye og undervurderte faste kostnader ser ut til å være et hovedproblem for lavgruppen. Lavgruppen har også høyere rentefot og hovedforklaringen ser ut til å være ulik forhandlingsdyktighet med långivere. [...]nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskningnb_NO
dc.relation.ispartofNotat (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning : trykt utg.)
dc.relation.ispartofseriesNILF Notat;2012-18
dc.titleUtbyggingsbruk i Østfold og Akershusnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Landbruksfag: 910nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Agricultural sciences: 910nb_NO
dc.source.pagenumber41nb_NO
dc.source.issue18nb_NO
dc.identifier.cristin1477308
dc.relation.projectNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskning: D857nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record