Show simple item record

dc.contributor.authorThorvaldsen, Pål
dc.date.accessioned2017-08-22T11:25:43Z
dc.date.available2017-08-22T11:25:43Z
dc.date.created2012-12-07T10:49:26Z
dc.date.issued2012-04-19
dc.identifier.isbn978-82-17-00926-9
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2451441
dc.description.abstractI rapporten er ulike metoder for behandling av hogstavfall i forbindelse med uttak av sitkagran i verneområder utredet. Fjerning av hogstavfall kontra nedbryting eller brenning på stedet vil påvirke jordkjemiske forhold, vann- og luftkvalitet, revegetering og mikroklimatiske forhold. Disse effektene er komplekse, henger sammen med hverandre og er avhengig av jordtype, treslag, tidshorisont osv. Etter en gjennomgang av de mest relevante studiene på dette, konkluderes det med at fjerning av alt virke inkludert hogstavfall er best egnet som metode ved restaurering av tidligere vegetasjonstype. Det er også denne metoden som vil være best egnet for å hindre regenerering av ny skog, på grunn av at en får rask reetablering av vegetasjon i feltsjiktet. Feltsjiktet vil ta opp i seg og holde på en stor del av næringsoverskuddet og undertrykke de spirende ungplantene av sitkagran. Samtidig blir hogstflata lettere tilgjengelig for eventuell mekanisk fjerning av ungplanter av sitka som eventuelt overlever. Dersom det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å fjerne hogstavfallet, er brenning med hogstavfallet bredt utover den mest skånsomme metoden. Metoden kan skade frøbanken og påvirke utfallet av restaureringen dersom laget med hogstavfall er for tykt. Brenning må skje på våt eller frossen mark, og kan i praksis vise seg vanskelig å gjennomføre. Det er viktig at hogst i verneområder skjer på frossen eller snødekt mark for å redusere markskader med påfølgende erosjon dersom det blir brukt tungt maskinelt utstyr som lager spor i vegetasjonsdekket. Det finnes maskiner for maskinell pakking av hogstavfall i baller. Litteraturstudiet viser ellers at det er få studier på sitkagran som invasjonsart, men at den besitter de egenskapene som kjennetegner en middels god invasjonsart. Det er også få studier på hvilke habitat den naturaliseres i, men det er vist spredning til både kystlynghei og myr. Artens evne til å etablere frøbank er ikke formelt utredet i studier, men i forsøk med restaurering av kystlynghei fra tidligere plantefelt av sitkagran, har frøene ikke overlevd lengre enn første vinter. Dette er i samsvar med studier på andre bartrearter.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherBioforsknb_NO
dc.relation.ispartofBioforsk Rapport
dc.relation.ispartofseriesBioforsk rapport;7(63) 2012
dc.subjectSitkagrannb_NO
dc.subjectSitka sprucenb_NO
dc.subjectKulturlandskapnb_NO
dc.subjectCultural landscapesnb_NO
dc.subjectGrovfôrnb_NO
dc.subjectForagenb_NO
dc.titleMiljømessige effekter av ulike behandlingsmetoder for hogstavfall ved hogst av sitkagrannb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber28nb_NO
dc.source.volume7nb_NO
dc.source.issue63nb_NO
dc.identifier.cristin969611
dc.relation.projectBioforsk: 4110049nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record