Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHavstad, Lars T.
dc.date.accessioned2017-08-26T16:26:53Z
dc.date.available2017-08-26T16:26:53Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2451936
dc.description.abstractEngsvingel (Festuca pratensis Huds.) Er et tuedannende gras med god gjenvekstevne. Etter timotei er engsvingel den viktigste arten i norsk eng- og beitedyrking. Årlig frøbehov er ca. 400 tonn. Det avles i dag frø av fem ulike sorter. Disse er ’Fure’, ‘SW Minto’,’Norild’, Vinjar’ og ‘Vestar’. 'Norild' er en vinterherdig sort (godkjent i 2001) som er hovedsort for fjellregionen og de sentrale og nordlige deler av landet. På sikt er det tenkt at ‘Vinjar’, som ble godkjent i 2012 og frøhøstet for første gang i 2015, skal erstatte ‘Norild’. På Vestlandet og i lavlandet i Sør-Norge har ’Fure’ (godkjent i 1989) vært hovedsort de siste 25 åra, men nå har den svenske sorten SW Minto (godkjent 2008) overtatt «denne tronen». SW Minto er mye lik Fure, men med tendens til noe bedre overvintring og varighet. Den nyeste sørlige sorten, ‘Vestar’, som ble godkjent i 2013 og frøhøstet for første gang i 2016, vil trolig med tida overta for ‘Fure’ og ‘SW Minto’.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNIBIOnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDyrkingsveiledere fra frøavlsforskningen;
dc.titleFrøavl av engsvingelnb_NO
dc.typeOthersnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Planteforedling, hagebruk, plantevern, plantepatologi: 911nb_NO
dc.source.pagenumber14nb_NO
dc.identifier.cristin1487948


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel