• Biomangfoldskog - ikke alltid like vakker 

      Gundersen, Vegard; Frivold, Lars Helge; Christensen, Haaken (Journal article, 2008)
    • Eik - viktige levesteder for lav 

      Bratli, Harald; Blom, Hans H. (Glimt fra Skog og landskap;02/09, Research report, 2009)
      Eik er trolig det treslaget i Skandinavia som er levested for flest arter og det er særlig insekter, moser, sopp og lav som lever på eller av eik. Opp mot 1500 arter antas å være funnet på eik. Mange av disse artene kan ...
    • Epigenetisk hukommelse og klimatilpasning 

      Fossdal, Carl Gunnar; Yakovlev, Igor (Glimt fra Skog og landskap;01/11, Others, 2011)
      Hvor raskt en organisme kan tilpasse seg forandringer, er avgjørende for hvilket utfall raske endring er i klima vil ha for organismens utbred else og overlevelse. Grana viser en evne til utrolig raskt å tilpasse seg ...
    • Fjelledelgran – viktig med norsk foredlet frø til juletrær 

      Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Johnskås, Odd Ragnar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/09, Research report, 2009)
      Det plantes årlig om lag 60 millioner juletrær av edelgran i Europa, hvorav hovedtyngden er av arten nordmannsedelgran. De siste årene har forskere i Europa og Nord-Amerika vurdert juletrepotensialet til et stort antall ...
    • Flere arter og ny kunnskap om maur i Norge 

      Kvamme, Torstein (Glimt fra Skog og landskap;09/10, Others, 2010)
      Stadig flere maurarter oppdages i Norge. Den første oversikten over maur i Norge er fra 1880 og inneholder beskjedne 16 arter. I dag kjenner vi totalt 54 utendørslevende arter. Så sent som i 2008 ble to arter oppdaget, nye ...
    • Fra juletreets historie 

      Skåtøy, Berit Skoglund (Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)
      Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ...
    • Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge 

      Skage, Jan-Ole; Østgård, Åge; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;04/07, Others, 2007)
    • Fugler i jordbrukets kulturlandskap 

      Pedersen, Christian (Glimt fra Skog og landskap;03/11, Others, 2011)
      I 1998 startet vi 3Q-programmet (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ved Skog og landskap. Hovedmålet med programmet er å etablere et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere om vedtatte ...
    • Furu fra sør lar seg lettere impregnere 

      Larnøy, Erik; Lande, Stig (Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)
      Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ...
    • Gjengroing - problemer, men også nye muligheter 

      Øyen, Bernt-Håvard; Gjølsjø, Simen (Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)
      Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ...
    • Gjengroing i reiselivets landskap 

      Bryn, Anders; Debella-Gilo, Misganu (Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)
      Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ...
    • Granas historie kartlagt ved DNA analyser 

      Tollefsrud, Mari Mette; Johnsen, Øystein; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)
      Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ...
    • Gruppevise frøtrestillinger - effekter på foryngelse og tilvekst 

      Martinsen, Espen; Dufseth, Håvard; Granhus, Aksel; Frank, Jon Anders (Glimt fra Skog og landskap;09/09, Research report, 2009)
      Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse ...
    • Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen 

      Søgaard, Gunnhild; Kvaalen, Harald; Granhus, Aksel; Fløistad, Inger; Hanssen, Kjersti Holt; Steffenrem, Arne; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;10/10, Others, 2010)
      Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, ...
    • Høsttemperaturen påvirker knoppbryting neste vår 

      Søgaard, Gunnhild; Johnsen, Øystein; Granhus, Aksel (Glimt fra Skog og landskap;04/09, Research report, 2009)
      Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at ...
    • Juletrær – en næring med eksportpotensial 

      Skage, Jan-Ole; Haugse, Steinar; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra Skog og landskap;10/08, Others, 2008)
      Eksporten av juletrær fra Norge er økende, fra ca 3 000 trær i 2006 til ca 70 000 trær i 2008. Tyskland, England, Nederland, Frankrike og Sverige er viktige nye markeder. I dag er det et underskudd av edelgran på det ...
    • Kalking i furuskog gjenspeiles i sopp 35 år senere 

      Børja, Isabella; Nilsen, Petter (Glimt fra Skog og landskap;07/08, Others, 2008)
    • Klimaendringer kan gi mer skogskader 

      Solberg, Svein (Glimt fra Skog og landskap;01/07, Others, 2007)
      Mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur og mer nedbør - de forespeilte klimaendringene skulle tilsynelatende føre til gode vekstforhold for de norske skoger. Det er imidlertid sannsynlig at vi i framtiden vil oppleve mer ...
    • Landskapsvern og landskapsbruk 

      Dramstad, Wenche; Fjellstad, Wendy Jane (Glimt fra Skog og landskap;05/09, Research report, 2009)
      Jordbrukslandskapet har mange funksjoner. Det er her mat produseres, men det er også en arena for friluftsliv og rekreasjon, og levested for mange dyr og planter. Mange jordbrukslandskap er også kulturbærere, ved at de for ...
    • Måling av råte i stående trær 

      Flæte, Per Otto; Alfredsen, Gry (Glimt fra Skog og landskap;02/08, Others, 2008)
      Ved hjelp av elektriske signaler måler den nyutviklete råtedetektoren Rotfinder, rotråte i stående grantrær. Målingene er hurtige og ikkedestruktive. Treets elek triske egenskaper forandres ved angrep av råte. Metallioner ...