Browsing Skog og landskap, Glimt by Title
Now showing items 21-40 of 40
-
Mer leiejord betyr økt gjengroing i nord
(Glimt fra Skog og landskap;02/10, Others, 2010)I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” ... -
Miljøvennlig trebeskyttelse med lavenergi elektropuls
(Glimt fra Skog og landskap;01/10, Others, 2010)Levetiden til trebygninger og trekonstruksjoner avhenger hovedsakelig av type konstruksjon, klima, type bruk, naturlig holdbarhet av trevirket, mulige bevaringsbehandlinger og tilstedeværelse av organismer som angriper trevirke. -
Pyntebar av edelgran til juledekorasjoner og gravpynt
(Glimt fra Skog og landskap;01/12, Others, 2012) -
Riktig fuktighet i energivirke er god økonomi
(Glimt fra Skog og landskap;03/07, Others, 2007)Forbruket av bioenergi i Norge i dag er om lag 16 TWh per år, og vi bruker i all hovedsak trevirke. Hvis Norge skal oppfylle EU sine mål for bioenergi, vil forbruket utgjøre ca. 40 – 50 TWh per år. Bio energi kan utnyttes ... -
Rotkjuke - på godt og vondt
(Glimt fra Skog og landskap;05/08, Others, 2008)Rotkjuke er en skadesopp, og et stort problem i europeiske skoger. Den angriper 20 prosent av grantrærne og frigjør derfor mye CO2. Kunnskap om rotkjukas nedbrytingsprosesser kan imidlertid tenkes brukt til å lage biodrivstoff ... -
Rødbandsjuke - en ny sjukdom på furu i Norge
(Glimt fra Skog og landskap;02/11, Others, 2011)Klimaendringer og økt handel og transport landa imellom utgjør den største trusselen for introduksjoner av nye skadegjørere. Mycosphaerella pini er en av soppene som de senere åra har spredt seg til nye områder og som i ... -
Skadesopp til nytte og besvær
(Glimt fra Skog og landskap;05/10, Others, 2010)Rotkjuke, Heterobasidion annosum s.l. er et stort problem i de nordlige barskogsområder. I Norge er hele 20 prosent av grantrærne angrepet av denne skadesoppen. Dette fører ikke bare til at tømmeret blir ubrukelig til de ... -
Skogbrann - øydeleggande og fornyande
(Glimt fra Skog og landskap;07/09, Others, 2009) -
Sprekkdannelse i laftevirke
(Glimt fra Skog og landskap;07/10, Others, 2010)Til laftevirke benyttes som regel grove tverrsnittsdimensjoner med innesluttet marg. Når virket tørker oppstår det sprekker. Sprekkene vil normalt ta korteste vei fra overflaten og inn mot margen. På laftevirke, som er ... -
Større leiker i “urskogen” - men ikke mer fugl
(Glimt fra Skog og landskap;04/10, Others, 2010)Vårens vakreste eventyr er igang - storfugl og orrfugl samles på leikene for å imponere ”damene”. Mange lurer på hvor de kan finne leikene, og skogbruket prøver å ta hensyn til de som allerede er kjent. Men hva er det som ... -
Tid for knoppskyting bestemmes i frøet
(Glimt fra Skog og landskap;01/08, Others, 2008)En endring i det globale klimaet vil sannsynligvis føre til en endring i plantenes geografiske utbredelse. Dette vil igjen være en ufordring for plantenes ”evolusjonære muligheter”. Flere av bartreartene blir ikke kjønnsmodne ... -
Tilbakeblikk - dokumentasjon av norske landskap i endring
(Glimt fra Skog og landskap;08/09, Research report, 2009)Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, ... -
Tredrepende barkbiller i Europa og Nord-Amerika - Hva om de møtes på samme kontinent?
(Glimt fra Skog og landskap;06/09, Research report, 2009)Det er granbarkbillen (Ips typographus) som står for de største barkbilleutbruddene i Europa. For tiden har den omfattende utbrudd i Slovakia, og de siste utbruddene i Sør-Norge på 1970-tallet påførte næringen et tap i ... -
Tørking av flis med overskuddsvarme fra vannkraftverk
(Glimt fra Skog og landskap;03/10, Others, 2010)I senere år er det bygd opp en betydelig industri for å levere fjernvarme som i stor grad er basert på forbrenning av avfall og i noen grad på elektrisitet, bioenergi og fossilt brensel. Det er et mål å erstatte fyringsoljer ... -
Utmarksbeite - kvalitet og kapasitet
(Glimt fra Skog og landskap;08/08, Others, 2008)Utmarksbeite er eit viktig grunnlag for norsk landbruk. I alt blir 2 millionar sau, 230 000 storfe og 60 000 geit sleppt i utmark. Til saman blir det hausta fôr til ein verdi av nesten 1 milliard kroner kvart år. Om lag ... -
Vi tar pulsen på trærne
(Glimt fra Skog og landskap;06/10, Others, 2010)Tørkestress hos gran ser ut til å bli et stadig større problem i mange europeiske land. På Skog og landskap har vi et EØS-samarbeidsprosjekt med tsjekkiske forskere fra Mendel-universitetet i Brno hvor vi i detalj undersøker ... -
Viktige arealer for biologisk mangfold og vitenskapen bak
(Glimt fra Skog og landskap;09/08, Others, 2008)Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ... -
Økologiske konsekvenser av hogstavfall til bioenergi
(Glimt fra Skog og landskap;03/09, Research report, 2009)Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke ... -
Økosystemers universelle følsomhet
(Glimt fra Skog og landskap;08/10, Others, 2010)Skogøkosystemer binder karbon fra atmosfæren via fotosyntesen, men frigjør også karbon gjennom respirasjon. Nye beregninger viser hvor mye temperaturen påvirker denne balansen. Vi finner en nesten universell sammenheng ... -
Økt avvirkning i områder med dårlig bæreevne
(Glimt fra Skog og landskap;04/2011, Others, 2011)En stor andel av den hogstmodne skogen i Norge står i vanskelig tilgjengelige områder. I tillegg etterspør industrien i økende grad virke gjennom hele året. Kombinert med ustabile vinterforhold gjør dette planlegging av ...