• Gruppevise frøtrestillinger - effekter på foryngelse og tilvekst 

      Martinsen, Espen; Dufseth, Håvard; Granhus, Aksel; Frank, Jon Anders (Glimt fra Skog og landskap;09/09, Research report, 2009)
      Dagens prognoser tilsier at framtidas klima vil bli preget av flere døgn med ekstreme nedbørsmengder og med sterk vind. En slik utvikling kan bety at vindfelling av frøtrær blir et økende problem ved naturlig foryngelse ...
    • Skogbrann - øydeleggande og fornyande 

      Eldhuset, Toril Drabløs (Glimt fra Skog og landskap;07/09, Others, 2009)
    • Tilbakeblikk - dokumentasjon av norske landskap i endring 

      Puschmann, Oskar; Dramstad, Wenche (Glimt fra Skog og landskap;08/09, Research report, 2009)
      Norge var blant de første landene som underskrev den europeiske landskapskonvensjonen, og det første landet til å ratifisere eller godkjenne den. Konvensjonen slår fast at alle typer landskap er viktige for enkeltmenneskene, ...
    • Økologiske konsekvenser av hogstavfall til bioenergi 

      Hanssen, Kjersti Holt; Clarke, Nicholas (Glimt fra Skog og landskap;03/09, Research report, 2009)
      Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke ...
    • Flere arter og ny kunnskap om maur i Norge 

      Kvamme, Torstein (Glimt fra Skog og landskap;09/10, Others, 2010)
      Stadig flere maurarter oppdages i Norge. Den første oversikten over maur i Norge er fra 1880 og inneholder beskjedne 16 arter. I dag kjenner vi totalt 54 utendørslevende arter. Så sent som i 2008 ble to arter oppdaget, nye ...
    • Mer leiejord betyr økt gjengroing i nord 

      Stokstad, Grete; Puschmann, Oskar (Glimt fra Skog og landskap;02/10, Others, 2010)
      I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” ...
    • Miljøvennlig trebeskyttelse med lavenergi elektropuls 

      Treu, Andreas; Larnøy, Erik (Glimt fra Skog og landskap;01/10, Others, 2010)
      Levetiden til trebygninger og trekonstruksjoner avhenger hovedsakelig av type konstruksjon, klima, type bruk, naturlig holdbarhet av trevirket, mulige bevaringsbehandlinger og tilstedeværelse av organismer som angriper trevirke.
    • Vi tar pulsen på trærne 

      Børja, Isabella; Clarke, Nicholas; Dreslerová, J; Eldhuset, Toril Drabløs; Gebauer, Roman; Gryc, V; Krokene, Paal; Nagy, Nina Elisabeth; Urban, J; Volařík, Daniel (Glimt fra Skog og landskap;06/10, Others, 2010)
      Tørkestress hos gran ser ut til å bli et stadig større problem i mange europeiske land. På Skog og landskap har vi et EØS-samarbeidsprosjekt med tsjekkiske forskere fra Mendel-universitetet i Brno hvor vi i detalj undersøker ...
    • Tørking av flis med overskuddsvarme fra vannkraftverk 

      Nordhagen, Eirik (Glimt fra Skog og landskap;03/10, Others, 2010)
      I senere år er det bygd opp en betydelig industri for å levere fjernvarme som i stor grad er basert på forbrenning av avfall og i noen grad på elektrisitet, bioenergi og fossilt brensel. Det er et mål å erstatte fyringsoljer ...
    • Skadesopp til nytte og besvær 

      Fossdal, Carl Gunnar; Solheim, Halvor; Hietala, Ari Mikko; Yakovlev, Igor (Glimt fra Skog og landskap;05/10, Others, 2010)
      Rotkjuke, Heterobasidion annosum s.l. er et stort problem i de nordlige barskogsområder. I Norge er hele 20 prosent av grantrærne angrepet av denne skadesoppen. Dette fører ikke bare til at tømmeret blir ubrukelig til de ...
    • Fra juletreets historie 

      Skåtøy, Berit Skoglund (Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)
      Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ...
    • Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen 

      Søgaard, Gunnhild; Kvaalen, Harald; Granhus, Aksel; Fløistad, Inger; Hanssen, Kjersti Holt; Steffenrem, Arne; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;10/10, Others, 2010)
      Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, ...
    • Større leiker i “urskogen” - men ikke mer fugl 

      Rolstad, Jørund; Wegge, Per; Sivkov, Andrey V.; Hjeljord, Olav; Storaunet, Ken Olaf (Glimt fra Skog og landskap;04/10, Others, 2010)
      Vårens vakreste eventyr er igang - storfugl og orrfugl samles på leikene for å imponere ”damene”. Mange lurer på hvor de kan finne leikene, og skogbruket prøver å ta hensyn til de som allerede er kjent. Men hva er det som ...
    • Økosystemers universelle følsomhet 

      Lange, Holger (Glimt fra Skog og landskap;08/10, Others, 2010)
      Skogøkosystemer binder karbon fra atmosfæren via fotosyntesen, men frigjør også karbon gjennom respirasjon. Nye beregninger viser hvor mye temperaturen påvirker denne balansen. Vi finner en nesten universell sammenheng ...
    • Sprekkdannelse i laftevirke 

      Flæte, Per Otto; Larnøy, Erik (Glimt fra Skog og landskap;07/10, Others, 2010)
      Til laftevirke benyttes som regel grove tverrsnittsdimensjoner med innesluttet marg. Når virket tørker oppstår det sprekker. Sprekkene vil normalt ta korteste vei fra overflaten og inn mot margen. På laftevirke, som er ...
    • Epigenetisk hukommelse og klimatilpasning 

      Fossdal, Carl Gunnar; Yakovlev, Igor (Glimt fra Skog og landskap;01/11, Others, 2011)
      Hvor raskt en organisme kan tilpasse seg forandringer, er avgjørende for hvilket utfall raske endring er i klima vil ha for organismens utbred else og overlevelse. Grana viser en evne til utrolig raskt å tilpasse seg ...
    • Økt avvirkning i områder med dårlig bæreevne 

      Hohle, Anders Møyner Eid (Glimt fra Skog og landskap;04/2011, Others, 2011)
      En stor andel av den hogstmodne skogen i Norge står i vanskelig tilgjengelige områder. I tillegg etterspør industrien i økende grad virke gjennom hele året. Kombinert med ustabile vinterforhold gjør dette planlegging av ...
    • Rødbandsjuke - en ny sjukdom på furu i Norge 

      Solheim, Halvor; Vuorinen, Martti (Glimt fra Skog og landskap;02/11, Others, 2011)
      Klimaendringer og økt handel og transport landa imellom utgjør den største trusselen for introduksjoner av nye skadegjørere. Mycosphaerella pini er en av soppene som de senere åra har spredt seg til nye områder og som i ...
    • Fugler i jordbrukets kulturlandskap 

      Pedersen, Christian (Glimt fra Skog og landskap;03/11, Others, 2011)
      I 1998 startet vi 3Q-programmet (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) ved Skog og landskap. Hovedmålet med programmet er å etablere et godt faktagrunnlag for å kunne vurdere om vedtatte ...
    • Pyntebar av edelgran til juledekorasjoner og gravpynt 

      Skage, Jan-Ole; Østgård, Åge (Glimt fra Skog og landskap;01/12, Others, 2012)