Vis enkel innførsel

dc.contributor.editorGabrielsen, Tommy Staahl
dc.contributor.editorPettersen, Ivar
dc.date.accessioned2017-11-02T20:42:07Z
dc.date.available2017-11-02T20:42:07Z
dc.date.created2011-12-14T00:18:25Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.isbn978-82-7077-809-6
dc.identifier.issn1893-2401
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2463843
dc.description.abstractAnalyser av tilgjengelige data for tilpasninger i verdikjeden for matvarer i Norge bekrefter at norske forbrukere betaler en betydelig høyere pris for dagligvarene enn konsumentene i våre naboland. Én viktig årsak synes å være at kostnadsnivået for distribusjon av forbrukervarer generelt er høyere i Norge enn i våre naboland. Den andre viktige årsaken er jordbrukspolitikken som spesielt gjennom importvernet gir høye priser på norske jordbruksråvarer, og indirekte bidrar til høyere kostnadsnivå både i matindustrien og distribusjonen sammenlignet med våre naboland. Vi finner ingen holdepunkter for at en vesentlig del av prisforskjellene skyldes urimelige profittmarginer eller lav produktivitet i distribusjon og dagligvarehandel. Avlønningen til bøndene synes også å være lav. Artikkelsamlingens grove sammenligning av lønnsomhets- og produktivitetstall mellom land og sektorer, tyder ikke på at det er unormal høy profitt eller eventuell makt i dagligvaresektoren som forklarer en vesentlig del av norske forbrukeres merutlegg. Matkjedeutvalget har reist spørsmål av stor betydning for norsk verdiskaping og forbrukervelferd. Men viktige spørsmål av betydning for norske matpriser, har falt utenfor utredningen. Muligheter for å bedre dagens politikk, både landbruks- og matpolitikken og konkurransepolitikken, er i liten grad drøftet. Konklusjonene og anbefalingene representerer derfor en fare for ytterligere fragmentering og sektorisering av matvarepolitikken. Matkjedeutvalget har hatt begrensede ressurser, et avgrenset mandat, kort tid og sterk pågang fra sektorinteresser underveis. Denne artikkelsamlingen har et atskillig videre mandat, men, til gjengjeld, mindre tid og ressurser. Forfatterne er forskere, men det har ikke vært rom for egen forskning. Det gir grunn til forsiktighet – og to konklusjoner: Den dokumentasjonen som er tilgjengelig fra Matkjedeutvalgets arbeid, med tillegg av vår dokumentasjon, gir et utilstrekkelig grunnlag for ny politikk overfor norske verdikjeder for mat, og det er grunn til å arbeide videre både for bedre innsikt og effektivisering av virkemiddelbruken.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)nb_NO
dc.relation.ispartofDaglivarehandel og mat
dc.relation.ispartofseriesDagligvarehandel og mat;2011
dc.subjectVerdiskapingnb_NO
dc.subjectValue createionnb_NO
dc.subjectDagligvarehandelnb_NO
dc.subjectGrocery retailnb_NO
dc.subjectOmsetningnb_NO
dc.subjectTurnovernb_NO
dc.titleDagligvarehandel og mat 2011 Perspektiver for verdikjedene for matvarernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsøkonomi: 212nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Economics: 212nb_NO
dc.source.pagenumber139nb_NO
dc.source.issue2011nb_NO
dc.identifier.cristin867476
dc.relation.projectNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskning: F064nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel