Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØgaard, Anne Falk
dc.contributor.authorGrønsten, Heidi Anette
dc.contributor.authorSveistrup, Tore E.
dc.contributor.authorBøen, Anne
dc.contributor.authorKværnø, Sigrun
dc.contributor.authorHaraldsen, Trond
dc.coverage.spatialNorge, Akershus og Østfold, Ås og Hobøl, Universitet for miljø- og biovitenskap, Skaugnb_NO
dc.date.accessioned2017-12-19T13:52:29Z
dc.date.available2017-12-19T13:52:29Z
dc.date.created2017-12-11T20:59:14Z
dc.date.issued2008-06-12
dc.identifier.isbn978-82-17-00358-8
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2473004
dc.description.abstractI denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherBioforsknb_NO
dc.relation.ispartofBioforsk Rapport
dc.relation.ispartofseriesBioforsk rapport;3(59) 2008
dc.subjectKornnb_NO
dc.subjectGrainnb_NO
dc.subjectTungmetallernb_NO
dc.subjectHeavy metalsnb_NO
dc.subjectFosfornb_NO
dc.subjectPhosphorusnb_NO
dc.subjectHusdyrgjødselnb_NO
dc.titlePotensielle miljøeffekter av å tilføre avløpsslam til jordbruksarealer. Resultater fra to feltforsøk i korn, 1. forsøksår 2007nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Jordfag: 913nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Soil sciences: 913nb_NO
dc.source.pagenumber39nb_NO
dc.source.volume3nb_NO
dc.source.issue59nb_NO
dc.identifier.cristin1525982
dc.relation.projectBioforsk: 2110170nb_NO
dc.relation.projectBioforsk: 2110173-01nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel