dc.contributor.author | Rekdal, Yngve | |
dc.contributor.author | Angeloff, Michael | |
dc.contributor.author | Hofsten, Johnny | |
dc.coverage.spatial | Norge, Buskerud, Hordaland, Telemark, Hardangervidda | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2018-01-18T16:12:36Z | |
dc.date.available | 2018-01-18T16:12:36Z | |
dc.date.issued | 2009 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-311-0086-7 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2478259 | |
dc.description.abstract | På oppdrag frå prosjektet ”Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats” (NFR, program ”Landskap i endring”) har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap Noreg” (AR 18x18). Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Buskerud, Hordaland og Telemark frå 1940 og 50-talet, og eige feltarbeid på Vidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Det meste av Hardangervidda er eit roleg høgfjellsplatå 1200-1400 moh. I vest blir terrenget meir kupert og mykje areal i sørvest ligg 1400-1600 moh. Også i nord blir terrenget meir kupert. Berggrunnen har store variasjonar. Kontrasten går mest mellom områda med kambrosilurberg på Hordalandsdelen av Vidda, og dei næringsfattige gneis og granittområda i Buskerud og Telemark. Næringsfattig er også kvartsittberggrunnen i sørvest. Lite lausavleiringar gjev her i tillegg eit landskap med mykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan vera djupe. Verlaget på Hardangervidda er prega av at Vidda ligg på overgangen mellom kyst- og innlandsklima. På den vestlege delen av Vidda vil nedbøren vera mykje høgare enn i aust. Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Produksjonsresultat frå Saukontrollen stadfestar dette med vekter som for det meste ligg høgt i forhold til kringliggande beiteområde. Dei beste beita er likevel å finne i område med næringsrike bergartar som til dømes området innafor trekanten Bjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali. Mykje av beitet er høgtliggande og kjem derfor seint, dette gjeld særleg på vestsida der det i tillegg er mykje snø. […] | nb_NO |
dc.language.iso | nno | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for skog og landskap | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | Oppdragsrapport fra Skog og landskap;11/2009 | |
dc.subject | Arealstatistikk | nb_NO |
dc.subject | Utmarksbeite | nb_NO |
dc.subject | Ressurskartlegging | nb_NO |
dc.title | Vegetasjon og beite på Hardangervidda | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 50 | nb_NO |
dc.source.issue | 11 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1539986 | |