Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRekdal, Yngve
dc.contributor.authorAngeloff, Michael
dc.contributor.authorHofsten, Johnny
dc.coverage.spatialNorge, Buskerud, Hordaland, Telemark, Hardangerviddanb_NO
dc.date.accessioned2018-01-18T16:12:36Z
dc.date.available2018-01-18T16:12:36Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.isbn978-82-311-0086-7
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2478259
dc.description.abstractPå oppdrag frå prosjektet ”Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats” (NFR, program ”Landskap i endring”) har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap Noreg” (AR 18x18). Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Buskerud, Hordaland og Telemark frå 1940 og 50-talet, og eige feltarbeid på Vidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Det meste av Hardangervidda er eit roleg høgfjellsplatå 1200-1400 moh. I vest blir terrenget meir kupert og mykje areal i sørvest ligg 1400-1600 moh. Også i nord blir terrenget meir kupert. Berggrunnen har store variasjonar. Kontrasten går mest mellom områda med kambrosilurberg på Hordalandsdelen av Vidda, og dei næringsfattige gneis og granittområda i Buskerud og Telemark. Næringsfattig er også kvartsittberggrunnen i sørvest. Lite lausavleiringar gjev her i tillegg eit landskap med mykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan vera djupe. Verlaget på Hardangervidda er prega av at Vidda ligg på overgangen mellom kyst- og innlandsklima. På den vestlege delen av Vidda vil nedbøren vera mykje høgare enn i aust. Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Produksjonsresultat frå Saukontrollen stadfestar dette med vekter som for det meste ligg høgt i forhold til kringliggande beiteområde. Dei beste beita er likevel å finne i område med næringsrike bergartar som til dømes området innafor trekanten Bjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali. Mykje av beitet er høgtliggande og kjem derfor seint, dette gjeld særleg på vestsida der det i tillegg er mykje snø. […]nb_NO
dc.language.isonnonb_NO
dc.publisherNorsk institutt for skog og landskapnb_NO
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport fra Skog og landskap;11/2009
dc.subjectArealstatistikknb_NO
dc.subjectUtmarksbeitenb_NO
dc.subjectRessurskartleggingnb_NO
dc.titleVegetasjon og beite på Hardangerviddanb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.source.pagenumber50nb_NO
dc.source.issue11nb_NO
dc.identifier.cristin1539986


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel