| dc.description.abstract | Kunstgjødselforbruket i Norge steg meget sterkt fra 1930 til 1980. Forbruket av N, P og K ble henholdsvis ca 20, 6 og 8 ganger større. (Tabellene I og 2). I 1980 ble det brukt i middel ca 700 kg kunstgjødsel pr hektar jordbruksareal, med l l 7 kg N, 31 kg P og 77 kg K. Forbruket er på høyde med det største i europeiske land unntatt Nederland, og atskillig større enn i Finland og Sverige. (Tabell 3). Spørsmålet har vært reist om det til dels blir gjødslet for sterkt. Sterk stigning i det prosentiske innhold av N, P og K i kunstgjødsla har ført til periodevis eller stadig nedgang i totalinnholdet av andre næringsstoffer. Inn- holdet av S og Mg gikk særlig sterkt ned i 1950-åra og Ca-innholdet omkring 1970. (Tabell 4). Innholdet av mikronæringsstoffer i de viktigste kunstgjødselslag har alltid vært lite uten spesiell tilsetning. Samtidig med denne utvikling har behovet for gjødsling med andre stoff er enn N, P og K ti/tatl. Betydelige arealer med næringsfattig jord er dyrket opp, og siden I 9 50 har det foregått en overgang til husdyrløse driftsformer for en stor del av jordbruksarealet. Dessuten er avlingsnivået blitt høyere, og krevende vekster har fått større plass. Planmessig tilsetning av flere andre stoffer enn N, P og K til vanlige kunstgjødselslag og separat gjødsling med slike stoffer har gjort det mulig å sørge for balansert og tilstrekkelig næringsforsyning til kulturvekstene. Men det er blitt større behov for forsøk og forskning på området både på kort og meget langt sikt, og på bred faglig front. | nb_NO |
