| dc.description.abstract | Forsommeren 1973 ble det over en strekning av ca. 7 ,5 km tatt ut endel vann- og jordprøver fra Hopavassdraget på Smøla samt ei grein av vassdraget helt fra begynnelsen av denne (Gåsvatnet) ved forsøksgarden Moldstad (fig. 1). Til og med vannprøve 7 går vatnet fra Gåsvatnet i kanal og får tilløp fra mange gardsbruk, men også fra noe utmark. Derfra, til og med prøve 11 , øker vannføringen betydelig, mest ved tilløp fra utmark. Fra og med prøve 14 betegnes vassdraget som Hopaelva. Vannføringen øker da sterkt fra utmark. Den kjemiske analyse av vannprøvene viser i hovedtrekk ( tabellene 2 og 3): Innholdet av nitrat-N og arnmonium-N er høgere enn i uforurenset vatn (prøvene 12 og 13) så å si bare i de to første vannprøver, mens fosforinnholdet, som er meget høgt så lenge tilløpet fra dyrket jord er stort, er sterkt forhøyet helt til siste prøve (19). Innholdet av kalsium og kalium er også sterkt påvirket av jordbruksvirksomheten, og innholdet er tydelig høgere helt ned til siste prøve. Virkningen av magnesium er mindre, men også her tydelig helt ned. I juli samme år, etter utslipp av silopressaft fra endel bruk, ble også noen vannprøver uttatt. Analysen viser økning for flere stoff er, men i så måte er det ingen nevneverdig forskjell mellom prøver fra forurenset og ikke forurenset område. Den økte konsentrasjon skyldes derfor antakelig mindre vannføring. | nb_NO |
