Naturforvaltning og miljø som politiske problemer

Abstract

Arealet av kulturjord i Norge har ikke steget nevneverdig i perioden 1939-1979 selv om det ble nydyrket ca. 2,3 millioner dekar med statsbidrag. Det er mange årsaker til at dyrka jord går ut av bruk. Selvforsyningsgraden for mat er i vårt land omkring 50%. Mye av våre utvidelsesmuligheter for kulturjord ligger i forholdsvis stor høyde over havet og langt mot nord, så slike arealer vil høve best til forproduksjon. Forurensning fra landbruket har etter hvert fått stor oppmerksomhet. Landbruksarealer forurenses fra industri og kommunikasjonsmidler. Skog og andre utmarksarealer utnyttes nå i større utstrekning enn tidligere til ferie- og fritidsformål. Estetiske miljøfaktorer tillegges vekt, men de er vanskelige å tallfeste. Det bør i større utstrekning brukes fysiske måleenheter som kalkulasjonsgrunnlag i naturforvaltningen. Ved pengekalkulasjoner har renteberegninger en sentral plass, og tidsrom lenger enn 10-20 år har da liten interesse. Politikerne har et tungt ansvar for langsiktige konsekvenser av norsk naturforvaltning.