Mål, virkemidler og forslag til suksesskriterier i norsk landbrukspolitikk

Abstract

Formålet med notatet er å sette opp en del suksesskriterier ut fra de målsettinger som er satt for landbrukspolitikken, slik at en senere kan evaluere hvilke effekter landbrukspolitikken har for aktører i verdikjeden for mat. Nasjonale og ikke minst internasjonale utviklingstrekk peker i retning av stadig større utfordringer for norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri. Maktforholdene i verdikjeden og den pågående runden med forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er prosesser som setter norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri under et betydelig konkurransepress. Det er for tidlig å si noe sikkert om et eventuelt resultat at WTO-forhandlingene på landbruk og dermed konsekvensene for jordbruket og industrien, men ut fra det vi vet så langt vil Doha-runden føre til betydelig liberalisering av handelen med mat og endrede rammebetingelser for nasjonal næringsstøtte til jordbruket. Hovedutfordringene for jordbruket og næringsmiddelindustrien blir på den ene siden å klare å omstille og effektivisere virksomhetene for å opprettholde konkurransekraft i første rekke nasjonalt. Samtidig skal denne verdikjeden på den andre siden bidra til oppfyllelse av flere mål og produksjon av fellesgoder for samfunnet for å rettferdiggjøre overføringene til jordbruket. Målene for landbrukspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999–2000) og innebærer at landbruket i tråd med samfunnets behov skal; • Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser. • Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser. • Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en langsiktig matforsyning. […]