Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVeggeland, Frode
dc.contributor.authorBorgen, Svein Ole
dc.date.accessioned2018-06-05T15:09:43Z
dc.date.available2018-06-05T15:09:43Z
dc.date.created2012-11-09T06:03:35Z
dc.date.issued2001-05-15
dc.identifier.isbn82-7077-420-0
dc.identifier.issn0805-7028
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2500448
dc.description.abstractRapporten består av fire hoveddeler. I første del presenterer vi tema og problemstillinger. I andre del foretar vi en gjennomgang av SPS-avtalen, CAC og EØS-avtalen som formelle avtaleverk. Deretter ser vi nærmere på hvordan SPS-avtalen i praksis er blitt håndtert gjennom tvisteløsninger. I tredje del ser vi nærmere på fire saker der norsk fiskeeksport er blitt eller kan bli berørt av andre lands eller internasjonale avtalers veterinære eller sanitære bestemmelser/tiltak. I fjerde del foretar vi en oppsummering og viser til noen av utfordringene norske myndigheter står overfor på disse områdene. I tillegg viser vi til områder det kan være aktuelt å studere nærmere i framtidige undersøkelser. Det er flere grunner til at internasjonal regulering av mattrygghet har fått større betydning for den internasjonale handelen med fisk. Uruguay-runden i GATT (1986–93) og etableringen av WTO i 1995 innebar at handelen med mat og landbruksprodukter for første gang ble integrert i særlig omfang i en global handelsavtale. Når det gjelder mattrygghet og tekniske handelshindringer var i den sammenheng SPS-avtalen og TBT-avtalen spesielt viktige. SPS-avtalen gjelder tiltak som skal sikre folkehelsen, dyrehelsen og plantehelsen samtidig som handelen i minst mulig grad skal bli berørt, mens TBT-avtalen gjelder tekniske barrierer mer generelt. En årsak til at disse ble integrert som egne avtaler i WTO, var at tekniske handelshindringer under GATT ble identifisert som den største gruppen av handelsbarrierer, utenom toll, som skaper problemer for eksportørene. I tillegg til det globale regelverket har utviklingen i EF/EU fått betydning for Norge. I forbindelse med etableringen av EFs indre marked som startet opp på slutten av 1980-tallet, ble det innført en rekke nye bestemmelser for å sikre både friere handel og ivaretakelse av forbruker- og helsehensyn. EF utviklet dermed et omfattende regelverk for handel med og produksjon av mat som gjennom EØS-avtalen også ble gjeldende for Norge. Dette regelverket gjelder både for landbruk og fisk. […]nb_NO
dc.description.abstractFish, Food Safety and Technical Barriers to Tradenb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskningnb_NO
dc.relation.ispartofNILF-Report
dc.relation.ispartofseriesNILF Rapport;2001-11
dc.subjectWTOnb_NO
dc.subjectSjømatnb_NO
dc.subjectSeafoodnb_NO
dc.subjectEØSnb_NO
dc.subjectEEAnb_NO
dc.titleFisk, mattrygghet og tekniske handelshindringernb_NO
dc.title.alternativeFish, Food Safety and Technical Barriers to Tradenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Økonomi: 210nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Economics: 210nb_NO
dc.source.pagenumber83nb_NO
dc.source.issue11nb_NO
dc.identifier.cristin960778
dc.relation.projectNorsk institutt for landbruksøkonomisk forskning: L026nb_NO
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel