Gardsmodeller for å analysere produksjonstilpasning i norsk mjølkeproduksjon

Abstract

Landbrukspolitiske rammevilkår er i endring. Produktprisene synker, mens mengdeuavhengige tilskott øker sin andel av produksjonsinntektene. Formålet med dette notatet er å undersøke virkninger av endringer i priser og tilskott på faktorinnsats, produksjon og økonomisk resultat hos norske mjølkeproduksjonsbruk med en gitt mjølkekvote. LPmodeller, med korn og slakteokser som alternative produksjoner, utvikles til formålet. Ved basisforutsetningene (1999-priser) fylles mjølkekvoten av kyr med moderat til låg avdrått (6 000 til 6 600 kg mjølk per ku). Mjølkekyrne får surfôr etter appetitt. Tre slåtter er mer lønnsomt enn to slåtter. Gjødsling i eng er moderat (15 til 20 kg N per daa). Lite lønnsomme eller færre alternative produksjoner gjør lågtytende produksjonssystem mer lønnsomme. Knapphet på faste ressurser gjør høgtytende produksjonssystem og sterkere enggjødsling mer lønnsomt. Endra mjølkepris påvirker ikke tilpasningen. Hvis det bare kan dyrkes grovfôr, påvirker ikke økt arealtilskott til grovfôrvekster tilpasningen. Om korn også kan dyrkes og arealtilskott til grovfôrvekster øker, blir grovfôr relativt billigere og dyrkes over et større areal. Tilførselen av kraftfôr til kyrne blir mindre, grovfôropptaket øker og avdråtten synker. Mer støtte til mjølkekyr gir flere kyr og lågere avdrått, og enggjødsling kan bli sterkere. Reduserte produkt- og kraftfôrpriser kombinert med justeringer og utflating av tilskottsordninger gir flere kyr og lågere avdrått. Surfôr blir i større grad rasjonert ut, og kraftfôrforbruket blir til dels høgt. Arealbruken ekstensiveres. Innslaget av permanent beite kan bli betydelig, mens korn faller ut. Tre slåtter er mest lønnsomt, men to slåtter kommer bedre ut. Fortjenesten reduseres, men kan kompenseres med produksjonsnøytral støtte, som inntektsfradrag. […]

Gardsmodeller for å analysere produksjonstilpasning i norsk mjølkeproduksjon