Skatt og merverdiavgift i jordbruket

Abstract

I kapittel 2 blir det foretatt en del teoretiske betraktninger angående skatt. Det tradisjonelle og fortsatt mest viktige formålet med å kreve inn skatter og avgifter i et land er å skaffe midler til den offentlige virksomheten i landet. I tillegg til dette provenykravet skal et velutviklet skatte- og avgiftssystem være rettferdig og være med på å jevne ut inntekter og levekår etter skatt for ulike befolkningsgrupper samt å bidra til en mest effektiv ressursutnyttelse

Før skattereformen 1992 var skattesystemet i Norge tilsynelatende formelt mer sosialt innrettet med en sterk progresjon slik at høye inntekter ble beskattet langt sterkere enn lavere inntekter. Skattereformen 1992 senket progresjonen, men gjorde skattegrunnlaget samtidig vesentlig bredere med færre fradragsordninger ved skatteberegningen. Dette førte til at skattesystemet ble mer reelt sosialt innrettet. Den nye skattereformen fra 2005–2006 har beholdt hovedtrekkene i skattereformen 1992 med et bredt skattegrunnlag og relativt lav progresjon.

Norge er et langstrakt land med store geografiske variasjoner og store områder med spredt bosetning. Det er derfor viktig med en god og omfattende distriktspolitikk som blant annet må omfatte skatte- og avgiftstiltak. Det viktigste skatteincitamentet for næringslivet og bosetningen i distriktene, er den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften. […]