dc.contributor.author | Kværnø, Sigrun | |
dc.contributor.author | Turtumøygard, Stein | |
dc.contributor.author | Engebretsen, Alexander Melvold | |
dc.contributor.author | Starkloff, Torsten | |
dc.date.accessioned | 2018-07-05T11:01:46Z | |
dc.date.available | 2018-07-05T11:01:46Z | |
dc.date.created | 2018-07-04T08:02:13Z | |
dc.date.issued | 2018-06-29 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-17-02144-5 | |
dc.identifier.issn | 2464-1162 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2504505 | |
dc.description.abstract | På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2017. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2017, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2017: 31 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 14 % gras, 38 % vårkorn med høstpløying, 4 % høstkorn med høstpløying, 10 % høstharving til vår- og høstkorn, og 3 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2016 var mindre høstkornareal og større areal med stubb og høstpløying med vårkorn i 2017. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2017 ble beregnet til henholdsvis 4,3 kilotonn SS og 8,6 tonn TP, dvs. på samme nivå som i 2014 og 2015, og litt lavere enn i 2016. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til knapt 4 tonn. I fem tiltaksområder var fosfortapet noe økt i 2017 sammenliknet med i 2016, i resten av tiltaksområdene var fosfortapet redusert eller tilnærmet uendret. Endret drift bidro til å forklare forskjellene. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | NIBIO | nb_NO |
dc.relation.ispartof | NIBIO Rapport | |
dc.relation.ispartofseries | NIBIO Rapport;4(94) 2018 | |
dc.subject | Erosjon | nb_NO |
dc.subject | Erosion | nb_NO |
dc.subject | Empiriske modeller | nb_NO |
dc.subject | Empirical models | nb_NO |
dc.subject | Jordbruk | nb_NO |
dc.subject | Agriculture | nb_NO |
dc.subject | Vannkvalitet | nb_NO |
dc.subject | Water quality | nb_NO |
dc.title | Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017 | nb_NO |
dc.title.alternative | Agricat2-beregninger av jord- og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Planteforedling, hagebruk, plantevern, plantepatologi: 911 | nb_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Plant breeding, horticulture, plant protection, plant pathology: 911 | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 16 | nb_NO |
dc.source.volume | 4 | nb_NO |
dc.source.issue | 94 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1595527 | |
dc.relation.project | NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi: 8890 | nb_NO |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |