Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr
Abstract
Årsakene til tap av lam som ikke skyldes rovdyr ble registrert årene 1999 og 2000 i seks besetninger tilhørende Kvikne Vestfjell Saubeitelag, Tynset kommune. Det ble brukt dødsvarslere i begge år. Henholdsvis 300 og 290 lam av totalt 1192 og 1217 lam fikk påsatt varslere. Av de 26 lammene med dødsvarsler som ble funnet døde i de to årene, ble 15 (55 %) tatt av fredet rovvilt, 4 (19 %) døde av mage – og tarmbetennelse, 2 (7 %) døde av lungebetennelse, 1 (4 %) av blodforgiftning, 1 (4 %) av ulykke, mens 3 (11 %) havnet i gruppen som ”ukjent dødsårsak”. Lammetapet for de seks gårdene varierte fra 1,62 % til 12,74 % i 1999 og fra 4,6 % til 13,58 % i år 2000. Det var en signifikant forskjell mellom gårdene (p < 0,05) med hensyn til tap på sommerbeite. Hovedsakelig skyldes forskjellene mellom gårdene jervens aktivitet i beiteområdet. Lam som ble dokumentert tatt av rovdyr ble utelatt fra beregningene.
Lam som døde på sommerbeite hadde en signifikant lavere tilvekst om våren (p < 0,05) enn lam som kom hjem om høsten. Ved to gårder var det sikker forskjell på tilveksten om våren mellom tapte og hjemkomne lam (innen gård). Det var tendens til at de lammene som ble borte på beite var noe yngre ved slipp på sommerbeite enn de lammene som kom hjem om høsten. Gårdene inkluderte undersettinger i sitt driftsopplegg. Ved to gårder ble mellom 3 og 5 % av lammene hvert år satt under andre søyer. Tapet av undersettinger utgjorde, i det andre året, 20 % av de tapte lamma på sommerbeite ved den ene gården.
Det ble tapt flere lam etter ett- og toåringer, men alder til mor hadde ikke signifikant effekt på tapet av lam på sommerbeite. Holdet til søyer seks uker før lamming ser ut til å ha betydning for vårvekten til lammene, men det var ikke sikre forskjeller mellom holdet til søya og tapet av lam. Verken rase, vekt til mor, kjønn, burd, fødselsvekt, vårvekt til lam (til sommerbeitet) eller kullstørrelse til fjellet gav signifikant effekt på dødligheten hos lam på sommerbeite.