Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHanssen, Kjersti Holt
dc.coverage.spatialNorge, Akershus, Oslonb_NO
dc.date.accessioned2018-08-09T09:34:12Z
dc.date.available2018-08-09T09:34:12Z
dc.date.created2016-11-24T11:17:07Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-311-0032-4
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2508176
dc.description.abstractRapporten tar for seg foryngelsesresultatet etter lukkede hogster i barskog innenfor Markagrensen i Oslo og Akershus. Med utgangspunkt i alle hogstmeldinger i dette området i perioden 1992- 1997, ble alle flater hvor det var meldt om at det ble benyttet lukket hogstform plukket ut for en gjenvekstundersøkelse. Med lukket hogstform menes her gruppe-/småflatehogst, kanthogst, bledning, gjennomhogst og plukkhogst. I alt 134 felt med et samlet areal på 1856 dekar ble undersøkt 7-12 år etter avvirkning. Feltene lå i all hovedsak i granskog. Foryngelsen ble registrert på prøveflater, og opplysninger om vegetasjonstype, bonitet, hogst- og foryngelsesform og andre relevante faktorer ble samlet inn for hvert felt. 22 % av arealet var avvirket med flatehogst, selv om feltene var meldt inn som lukkede hogster. 93 % av arealet var forynget med naturlig foryngelse eller med en kombinasjon av planting og naturlig foryngelse. Foryngelsesresultatet varierte sterkt mellom flatene, fra under 50 til opp mot 300 granplanter pr. dekar. Omtrent halvparten av flatene hadde under 150 utviklingsdyktige planter (gran + lauv) pr. dekar. Det var generelt få skader på foryngelsen, men omtrent en tidel av flatene hadde større beiteskader. En fjerdedel av feltene hadde en del eller mye konkurrerende grasvegetasjon, mens konkurranse fra øvrig vegetasjon synes lite problematisk. Småflater var den mest brukte hogstformen. Markberedning var brukt på maksimalt 7 % av det takserte arealet. Det var ingen statistisk sikker forskjell i plantetall mellom arealer med og uten markberedning. Vegetasjonstype ga heller ikke utslag for forekomsten av naturlig granforyngelse. Felt med høy jordfuktighet hadde generelt flest planter. Det var et svakt økende granantall med økende bonitet fra G11 til G20. Fordi kravene til plantetall blir strengere ved høyere bonitet, var det imidlertid størst andel tilfredsstillende foryngelse på bonitet G11, og lavest andel på G20. Under de forutsetninger om tilfredsstillende plantetall som er benyttet i rapporten hadde 55 % av arealet tilfredsstillende foryngelse, 28 % delvis tilfredsstillende, og 17 % av arealet ikke tilfredsstillende foryngelse.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for skog og landskapnb_NO
dc.relation.ispartofOppdragsrapport fra Skog og Landskap
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport fra Skog og landskap;18/2007
dc.subjectHogstmetodernb_NO
dc.subjectHarvesting methodsnb_NO
dc.subjectGrannb_NO
dc.subjectNorway sprucenb_NO
dc.subjectLukkede hogsternb_NO
dc.subjectContinuous cover forestrynb_NO
dc.subjectForyngelsenb_NO
dc.subjectRegenerationnb_NO
dc.titleForyngelsesresultat etter lukkede hogster i Oslo og Akershusnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Skogbruk: 915nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Forestry: 915nb_NO
dc.source.pagenumber13nb_NO
dc.source.issue18/2007nb_NO
dc.identifier.cristin1403758
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel