Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRekdal, Yngve
dc.contributor.authorAngeloff, Michael
dc.coverage.spatialNorge, Agder, Setesdal,nb_NO
dc.date.accessioned2018-08-09T10:49:31Z
dc.date.available2018-08-09T10:49:31Z
dc.date.created2018-08-08T17:13:28Z
dc.date.issued2007-02
dc.identifier.isbn978-82-311-0014-0
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2508217
dc.description.abstractPå oppdrag frå Stasskog SF, Forvaltningssekretariatet SVR og kommunane Bykle, Sirdal og Valle har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for delar av beiteområdet til Jæren smalelag i Setesdal vesthei. Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført ved ei utvalsundersøking i eit nett av flater lagt ut med ein avstand på 9 kilometer. Dette er ei fortetting av Skog og landskap sitt landsdekkande nett for prosjektet AR 18x18. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Agder frå 1940-talet har òg vore viktig grunnlag for ressursvurderinga. Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på heienivå. For kvar hei er det sett ein verdi for kvalitet av beite, og ut frå berekning av nyttbart beiteareal, er det tilrådd eit sauetal. Eit særpreg for området er det sterkt kuperte terrenget med mange høgder og ryggar, små dalar, botnar og vatn. Vatn utgjer omlag 13% av arealet. Berggrunnen er fattig med omsyn på næringsstoff for plantevokster. Lausmassedekninga er god i dalar og botnar. Mot høgdene blir dekket tynnare og ein finn store parti med nakne sva som særleg er karakteristisk i nordvestre delar. Klimatisk har området kystpreg. Nedbøren er høg, men det er ein klar gradient der nedbøren aukar frå nordaust mot vest og sør. Det meste av nedbøren kjem frå september til og med januar. Mykje av dette vil da koma som snø. Dei undersøkte heieområda har varierande beitekvalitet. Beitet i heiane har ikkje høg produksjon, men det finst likevel jamt med gode beiteareal. Friske risheiar med god smylevokster utgjer største delen av beiteressursen. Det som gjer desse beita særleg verdfulle er den høge snøleieprosenten ein finn over det meste så nær som lågtliggande areal i sør og ned mot skoggrensa. […]nb_NO
dc.language.isonnonb_NO
dc.publisherNorsk institutt for skog og landskapnb_NO
dc.relation.ispartofOppdragsrapport fra Skog og Landskap
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport fra Skog og landskap;08/2007
dc.subjectArealstatistikknb_NO
dc.subjectLand cover statisticsnb_NO
dc.subjectRessurskartleggingnb_NO
dc.subjectLand resourcesnb_NO
dc.subjectUtmarksbeitenb_NO
dc.subjectGrazing in outlying areasnb_NO
dc.titleVegetasjon og beite i Setesdal Vestheinb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Naturressursforvaltning: 914nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Natural resource management: 914nb_NO
dc.source.pagenumber40nb_NO
dc.source.issue08/07nb_NO
dc.identifier.cristin1600586
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel