Lønnsomhet ved grøfterensk etter hogst

Abstract

I Norge har store skogarealer tidligere blitt grøftet fordi grunnvannstanden var så høy at den hemmet skogens vekst. Dels er dette myrjord, dels fastmark. Når skogen på slike areal hogges går vegetasjonens vannforbruk mye ned, grunnvannstanden stiger og dette kan hemme veksten i foryngelsen av bar- og løvtrær. Undersøkelser i Finland antyder at stående volum må komme opp i ca. 100 kubikkmeter per hektar før trærne trekker ut så mye vann at veksten ikke lenger blir negativt påvirket av høy grunnvannstand. I samband med hogst kan det derfor være aktuelt å renske grøftene. Hvorvidt dette er lønnsomt eller ikke avhenger av hvor mye og hvor lenge veksten blir hemmet av høy grunnvannstand. Spørsmålet er hvor mye produksjon av volum og verdi tapes ved at skogens vekst forsinkes ett gitt antall år? For å belyse dette har vi simulert produksjon når skog av bonitet G11 til G29 vokser uten at veksten hemmes og når den vokser tilsvarende G8-G11 fram til den er fem til femti år, i fem års intervaller. Simuleringene er gjort med bruk av Blingsmos modell for volumtilvekst for ensaldret granskog, kombinert med en modell for høydevekst i plantet gran (Nord Larsen mfl. 2009) og forutsatt at årlig avgang er 0,5 prosent av tretallet fram til selvtynningen slår inn. Selvtynningen er forutsatt å følge konstant S-prosent som etter Braastads (1977) program 8 for selvtynning...