Now showing items 314-333 of 1002

    • Hvor finnes det biologiske mangfoldet? 

      Gjerde, Ivar; Baumann, Camilla (Glimt fra skogforskningen;4/02, Others, 2002)
    • Hvor går de bevaringsverdige storferasene - Status og forslag på tiltak for å øke antall dyr. Rapport fra Genressursutvalget for husdyr 

      Steine, Gro (Rapport fra Skog og landskap;01/2013, Research report, 2013)
      De seks bevaringsverdige storferasene i Norge er sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og dølafe. Det er i dag 121 avlskyr av dølafe, 129 avlskyr av ...
    • Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene? 

      Fjellstad, Wendy Jane; Krøgli, Svein Olav (Journal article, 2015)
      Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge: Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr ...
    • Hvordan oppnå best mulig holdbarhet med tilgjengelige metoder? 

      Gobakken, Lone Ross (Others, 2007)
      Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en ...
    • Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå 

      Østgård, Åge; Myking, Tor; Skage, Jan-Ole; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra skogforskningen;11-2003, Others, 2003)
      For dere som snart skal handle juletre kan det være interessant å studere fargevariasjonene hos trærne. Ulike arter innen slektene furu, gran og edelgran har store fargeforskjeller, fra helt blått og sølvaktig grått til ...
    • Høstskudd hos gran kan være et økende fenomen 

      Søgaard, Gunnhild; Kvaalen, Harald; Granhus, Aksel; Fløistad, Inger; Hanssen, Kjersti Holt; Steffenrem, Arne; Skrøppa, Tore (Glimt fra Skog og landskap;10/10, Others, 2010)
      Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, ...
    • Høstskudd på granplanter etter kortdagsbehandling 

      Fløistad, Inger (Others, 2007)
      En sikker vekstavslutning er viktig i skogplanteskolene for å sikre frostherdige planter for høstplanting og vinterlagring. Knoppsettingen i gran kan fremskyndes av kortere daglengder (Dormling et al. 1968; Heide 1974) og ...
    • Høsttemperaturen påvirker knoppbryting neste vår 

      Søgaard, Gunnhild; Johnsen, Øystein; Granhus, Aksel (Glimt fra Skog og landskap;04/09, Research report, 2009)
      Trærne våre er tilpasset de lokale forholdene der de vokser, og vekstsesongen avpasses etter temperatur og daglengde på voksestedet. Dette kan gjøre dem sårbare ovenfor raske klimaendringer. Tidligere studier har vist at ...
    • Høydebonitet og produksjonsevne ved konvertering mellom vanlig gran, ask, bøk, eik, platanlønn og svartor i Sør-Norge 

      Øyen, Bernt-Håvard; Bøhler, Fredrik (Forskning fra Skog og landskap;2/11, Research report, 2011-11)
      Basert på undersøkelser i boreonemoral sone i Sør-Norge har vi sammenlignet vekst og volumproduksjon hos ulike treslag som vokser side om side i bestand på svært høg bonitet. Hovedhensikten har vært, ved hjelp av et ...
    • Høydeutvikling, bonitet og produksjon hos svartor, gråor og ask på Øst- og Vestlandet 

      Haveraaen, Oddvar; Heggertveit, Jørn; Sandnes, Arne (Forskning fra Skog og landskap;2/09, Research report, 2009)
    • Import av tømmer og andre treprodukter som innførselvei for fremmede insekter, sopp og planter - trendanalyse av importstatistikk 

      Økland, Bjørn; Børja, Isabella; Often, Anders; Solheim, Halvor; Flø, Daniel (Rapport fra Skog og landskap;10/2012, Research report, 2012)
      Import av tømmer og andre treprodukter kan bringe fremmede arter av insekter, sopp og planter som kan gi store skadeeffekter om de etableres i Norge. I verden kan det vises til flere eksempler på at import av nye arter med ...
    • Infeksjon av rotkjuke på granstubber til ulike årstider og effekten av ureabehandling 

      Solheim, Halvor (Rapport fra skogforskningen;3/94, Research report, 1994)
      I perioden juni 1988 - mai 1990 ble 15 felter lagt ut i tynningsbestand i granskog for å undersøke infeksjon av rotkjukesporer på stubbesnittflatene til ulike årstider. På tre av feltene ble det i tillegg behandlet med ...
    • Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskaping og bærekraftig skogbruk (askeverdi) 

      Dibdiakova, Janka; Horn, Henning (Rapport fra Skog og landskap;2014-12, Research report, 2014)
      I de kommende årene forventes det en økende satsing på etablering av biobrenselanlegg i Norge. Økt forbrenning av trebasert biobrensel vil også medføre økt produksjon av betydelige mengder aske som må håndteres på en ...
    • Insekter i ved 

      Kvamme, Torstein (Others, 2014)
      I 2013 og 2014 sto artikkelserien «om insekter i ved» på trykk i Norsk Skogbruk. Serien fokuserte på de vanligste insektartene som gjerne følger med fyringsved. I dette heftet har vi samlet disse artiklene. Hovedforfatter ...
    • Insektskader 

      Krokene, Paal; Økland, Bjørn; Christiansen, Erik (Others, 2007)
      Dersom vi får et varmere klima er noen effekter tilnærmet sikre, slik som at mange insekter vil øke sin utbredelse mot nord, og at utviklingen fra egg til voksent insekt vil gå raskere. På et generelt plan er slike direkte ...
    • Instruks for kulturminneregistrering i AR18×18 

      Stensgaard, Kari; Strand, Geir-Harald (NIJOS dokument;56/2005, Research report, 2005)
      Dette er første utkast til instruks for kulturminneregistrering ved utmarkskartlegging. Denne er prøvd ut i feltsesongen i 2005. Formålet er å utarbeide forventningsrett statistikk for kulturminner i utmark. Nøkkelord:Ku ...
    • Intensiv skogovervåking i 2004. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge 

      Andreassen, Kjell; Clarke, Nicholas; Røsberg, Ingvald; Timmermann, Volkmar; Aas, Wenche (Aktuelt fra Skogforskningen, Research report, 2005)
      I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overvåket for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive ...
    • Intensiv skogovervåking i 2005. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge 

      Andreassen, Kjell; Clarke, Nicholas; Røsberg, Ingvald; Timmermann, Volkmar; Aas, Wenche (Viten fra Skog og landskap;04/2006, Research report, 2006)
      I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive ...
    • Intensiv skogovervåking i 2006. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge 

      Andreassen, Kjell; Clarke, Nicholas; Røsberg, Ingvald; Timmermann, Volkmar; Aas, Wenche (Forskning fra Skog og landskap;4/07, Research report, 2007-10)
      I det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» inngår det i Norge 8 intensivt overvåkede flater for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive ...
    • Intensiv skogovervåking i 2007. Resultater fra ICP Forests Level 2 flater i Norge 

      Andreassen, Kjell; Clarke, Nicholas; Timmermann, Volkmar; Aas, Wenche (Forskning fra Skog og landskap;5/08, Research report, 2008-05)
      I Norge inngår åtte intensivt overvåkede flater i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive ...