Blar i Skog og landskap* på tittel
Viser treff 259-278 av 1002
-
Gampedalen i Sigdal - En skoghistorisk rekonstruksjon med vekt på skogbrann
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;20/2010, Research report, 2010)Rapporten gir en oppsummering av skogshistorikken de siste 500 år i Gampedalen, Sigdal. Hovedvekten er lagt på å dokumentere historiske skogbranner, og hvordan disse har bidratt til å forme dagens skogbilde. Resultatene ... -
Gårdsdammer - viktige biotoper.
(Fakta fra Skog og landskap;11/2012, Others, 2012)Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt ... -
Genressurser som levende kulturminner. Kulturminneåret 2009
(Brosjyre fra Skog og landskap;3/09, Others, 2009)Genressurser i landbruket er biologisk mangfold og arvemateriale knyttet til våre anstrengelser for å dekke grunnleggende behov for mat, hus, klær og varme. Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk ... -
Geodata på nett - Høyhastighetsnett for utveksling av geodata. Fase I.
(NIJOS dokument;14/2000, Research report, 2001-02-06)Sluttrapport fra samarbeidsprosjektet Geodata på nett. Gjennomført av Statens kartverk og NIJOS med tilskudd fra Norges Forskningsråd. -
Gir kortere massevirke mer sagtømmer? Effekter på sagtømmervolumet av kortere minstelengde til massevirke
(Viten fra Skog og landskap;02/06, Research report, 2006-09)Bakgrunnen for undersøkelsen var hypotesen om at sagtømmervolumet ville øke ved å tillate kortere minstelengde på massevirke. Det er naturlig å tenke at kortere massevirke betyr økt sagtømmervolum siden massekvalitetens ... -
Gjengroing - Kan god skjøtsel og riktig bruk gi fornuftig ressursutnytting?
(Others, 2007)Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin ... -
Gjengroing - problemer, men også nye muligheter
(Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ... -
Gjengroing av kulturlandskapet - Konsekvenser for biologisk mangfold?
(Others, 2007)Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse ... -
Gjengroing i reiselivets landskap
(Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ... -
Gjengroing i Østlandets kulturlandskap
(Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ... -
Gjengroingsskog, problem eller ressurs? En pilotstudie fra Hordaland
(Rapport fra skogforskningen;1/05, Research report, 2005) -
Gran som ubehandlet utvendig kledning
(Glimt fra skogforskningen;8-2004, Others, 2004) -
Granas historie kartlagt ved DNA analyser
(Glimt fra Skog og landskap;01/09, Research report, 2009)Informasjon om en arts genetiske variasjon og hvordan variasjonen er geografisk fordelt kan si mye om artens historie. Under istiden vokste grana i sørlige områder i Russland og i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa, i ... -
Granbarkbillas assosierte blåvedsopper
(Aktuelt fra skogforskningen;6-94, Research report, 1994) -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsen i 2006
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;4/06, Research report, 2006)Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2007
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;16/2007, Research report, 2007)Barkbillebestandene i Trøndelag og Nordland har vist en økende trend fram til i år og vil trolig øke ytterligere etter den varme sommeren i 2007. Nivået i disse fylkene er for tiden blant de høyeste i landet, og i ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2008
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2008, Research report, 2008)Økningen i barkbillebestandene siden 2002 fortsetter. Alle fylker unntatt ett viser oppgang i 2008; og noen fylker på Østlandet har nær en fordobling fra fjoråret. Økningen settes i sammenheng med de varme somrene, hvor ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2009, Research report, 2009)Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge. En kombinasjon av store vindfellinger og enda høyere temperaturer i fremtiden kan tenkes å ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2010
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2010, Research report, 2010)Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;23/2011, Research report, 2011)Også i 2011 viser fangstene av granbarkbiller en generell nedgang. Fram til 2009 hadde billebestanden økt gjennom en årrekke, men deretter snudde utviklingen. Nedgangen kan ses i sammenheng med sommerværet, som har vært ...