Browsing NIBIO POP by Title
Now showing items 81-100 of 229
-
Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – restaurering av gammal lynghei
(NIBIO POP;3(33) 2017, Others, 2017-12)Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa ... -
Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlynghei – revegetering etter lyngsviing
(NIBIO POP;3(32) 2017, Others, 2017-12)Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk ... -
Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlyngheibeitepreferansar, beitetrykk og dyrevelferd
(NIBIO POP;3(34) 2017, Others, 2017)Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom ... -
Genetisk variasjon i ask
(NIBIO POP;3(5) 2017, Others, 2017-02)De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en ... -
Gode leveområder for pollinatorer i kulturlandskapet
(NIBIO-pop;8(11) 2022, Journal article, 2022-03)Det er en global nedgang i ville pollinatorer, og også i Norge er mange arter truet. Hovedårsaken til dette er store landskapsendringer som har ført til at viktige leveområder for pollinerende insekter har forsvunnet. Dette ... -
Grågåsa er sulten døgnet rundt - og liker aller best å spise av husdyras matfat
(NIBIO-POP;5(36) 2019, Journal article, 2019-12) -
Grønnsaker og tilhørighet: parsellhager gir sunn mat og trivsel
(NIBIO POP;4(13)2018, Journal article, 2018-05)Parsellhager er ettertraktet av mange. Dyrkere får ‘dobbelt’ utbytte av hagen sin i form av fersk frukt og grønt, og sosialt fellesskap. De minst ressurssterke dyrkerne er de som profiterer mest. -
Grønnsakskart
(NIBIO POP;2(13) 2016, Others, 2016)Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. NIBIO har utviklet kart som viser jordbruksarealers egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold. Grønnsakskartet gjør det ... -
Hagemarkskog – beiter som sikrer mat og mangfold
(NIBIO POP;6(19) 2020, Journal article, 2020-04)Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former ... -
Horn i østlandsk rødkolle
(NIBIO-pop;7(21) 2021, Journal article, 2021-06)Eiere av østlandsk rødkolle har erfart at enkelte kalver får nyvler og noen får til og med horn. Det skal ikke forekomme i en kollet rase og derfor har det vært stilt spørsmål ved hvordan slikt kan skje. -
Hundegras og flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting
(NIBIO POP;4(30) 2018, Journal article, 2018-12)Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets ... -
Hva betyr nydyrking for vannmiljøet?
(NIBIO pop;6(41) 2020, Journal article, 2020-11)Nydyrking skal bidra til å gjøre mer areal tilgjengelig til matproduksjon eller annen jordbruksproduksjon. Nydyrking av arealer går på bekostning av skog og utmark. Det er større næringsstoffavrenning fra jordbruksarealer ... -
Hvilket jordbrukslandskap foretrekkes i kornområdene på Østlandet?
(NIBIO-pop;8(1) 2022, Journal article, 2022-02)Vi har undersøkt allmenhetens preferanser for landskapselementer i det storskala jordbrukslandskapet på Østlandet. Preferanseverdiene var høyere der hvor landskapselementer visuelt deler opp ensartede jordstykker i mindre ... -
Hvordan måle bærekraft i jordbruket?
(NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ... -
Hvordan måle bærekraft i jordbruket?
(NIBIO POP;3(17) 2017, Others, 2017-06)Jordbruksnæringen står overfor store utfordringer både i Norge og internasjonalt: Den viktigste oppgaven er å produsere mat i samsvar med lov- og regelverk om dyrevelferd, klima- og miljøvern. Samtidig stilles det krav til ... -
Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn?
(NIBIO-POP;6(40) 2020, Journal article, 2020-12)Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for ... -
Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro?
(NIBIO POP;3(28) 2017, Others, 2017-11)I en kombinert litteratur og feltstudie har NIBIO Tjøtta i samarbeid med Møreforsking Ålesund belyst problematikken rundt sårbare, bakkehekkende fugler med leveområde i kystlynghei. En av disse artene er hubro (Bubo bubo) ... -
Hvordan står det til med byenes grønne mellomrom?
(NIBIO POP;2(30) 2016, Others, 2016-10)Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige ... -
HVORDAN STÅR DET TIL PÅ SETRA? Bruken av setrene i dag
(NIBIO POP;5(9) 2019, Journal article, 2019-02)Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, ... -
Hvordan står det til på setra? Bygningsmiljøer
(NIBIO POP;3(29) 2017, Others, 2017)Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor ...