Blar i NIBIO POP på tittel
Viser treff 47-66 av 304
-
Ealu biebman – ja dávddat dan oktavuođas
(NIBIO-pop;8(12) 2022, Journal article, 2022-03) -
Effekter av ulik jordarbeiding i korn
(NIBIO POP;1(5) 2015, Others, 2015-12-17)Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp ... -
Elektronisk merking av rein – erfaringer med bruk av RFID
(NIBIO-pop;7(16) 2021, Journal article, 2021-04)I 2019 vedtok Stortinget innføring av individmerking av rein. I vedtaket forutsettes det at dette ikke gjennomføres før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Videre slås det fast at tradisjonelle eiermerker (snitt ... -
Elektrovnnalaččat merket bohccuid – vásáhusat RFID geavahemiin
(NIBIO-pop;7(18) 2021, Journal article, 2021-05)2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain ... -
En langtidsstudie som bringer kulturforståelse og klimaendringene til klasserommet
(NIBIO POP;6(5) 2020, Journal article, 2020-01)Skoleprosjektet “Phenology of the North Calotte” (PNC) startet opp i 2001, og er et prosjektsamarbeid som omfatter ungdomsskoler og naturvitenskaplige forsknings-institusjoner i Norge og Russland. Prosjektet ledes av NIBIO ... -
Engvekster i blanding eller reinbestand?
(NIBIO-pop;8(15) 2022, Journal article, 2022-06)Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? Reinbestand er uvanlig i nord; de fleste sår en blanding av minst to ... -
Er 86 år nok til å viske ut landbrukets spor i subarktisk vegetasjon?
(NIBIO POP;6(17) 2020, Journal article, 2020-04)Beiting og slått har skapt noen av de mest artsrike økosystemene i Nord-Europa, men slike tradisjonelle driftsformer har blitt mindre vanlige i det 20. århundre. Denne endringen er en viktig drivkraft for påfølgende ... -
Erfarenheter från Norge och Sverige Vad är ett bra älgfoder?
(NIBIO-pop;8(9) 2022, Journal article, 2022-03)Det första dom flesta tänker på när någon nämner älgbete är RASE. Rön, asp, sälg och ek är de mest eftertraktade betesväxterna för skogens kung i Skandinavien. Men de är ofta bara en liten del av den typiska älgdieten. ... -
Erfaringer fra Norge og Sverige Hva er et godt elgbeite?
(NIBIO-pop;8(8) 2022, Journal article, 2022-03)Det første de fleste tenker på når en nevner elgbeite er ROS. Rogn, osp og selje (og eik i Sverige) er de mest ettertraktede beiteplantene for skogens konge i Skandinavia. De utgjør derimot ofte bare en liten del av den ... -
Erosjon og næringsstofftap ved ulik jordarbeiding på flate arealer – 2014-2017
(NIBIO POP;3(31) 2017, Research report, 2017-12)Tre år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og nærings¬stoffer mellom år. I årene med mest nedbør og de største tapene av jord- og næringsstoffer, ble de laveste gjennomsnittlige tapene ... -
Erosjon og næringsstofftap ved ulik jordarbeidingspraksis på flate arealer
(NIBIO POP;2(6) 2016, Others, 2016)Det første års resultater fra ruteforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen viser at tapene av fosfor fra vårkornruter med høstpløying var tre ganger så store som med vårpløying. Fra ruter med høstkorn som ble høstpløyd før ... -
Et miljømessig bærekraftig landbruk: mål, utfordringer og tiltak
(NIBIO POP;3(18) 2017, Others, 2017-06)Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles ... -
Et miljømessig bærekraftig landbruk: mål, utfordringer og tiltak
(NIBIO POP;3(18) 2017, Others, 2017-06)Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles ... -
Etablering av blomstereng i Innlandet
(NIBIO-POP;6(16) 2020, Journal article, 2020-04)Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal ... -
Etablering av blomstereng i Nordland
(NIBIO POP;6(2) 2020, Journal article, 2020-01)Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape ... -
Etablering av blomstereng i Troms og Finnmark
(NIBIO-pop;7(17) 2021, Journal article, 2021-04)Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. ... -
Etablering av blomstereng på Sørøstlandet
(NIBIO POP;6(33) 2020, Journal article, 2020-10)Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal ... -
Etablering av blomstereng på Vestlandet
(NIBIO-pop;8(14) 2022, Journal article, 2022-04)Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å ... -
Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Flagstadelva
(NIBIO-POP;7(7) 2021, Journal article, 2021-03)Flagstadelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering i ... -
Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Gausa
(NIBIO-pop;7(12) 2021, Journal article, 2021-03)Gausa har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering ...