• Etablering av blomstereng i Nordland 

      Bär, Annette; Bele, Bolette; Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve (NIBIO POP;6(2) 2020, Journal article, 2020-01)
      Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape ...
    • Etablering av blomstereng i Troms og Finnmark 

      Elverland, Ellen; Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve (NIBIO-pop;7(17) 2021, Journal article, 2021-04)
      Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. ...
    • Etablering av blomstereng på Sørøstlandet 

      Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen (NIBIO POP;6(33) 2020, Journal article, 2020-10)
      Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal ...
    • Etablering av blomstereng på Vestlandet 

      Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Andersen, Heidi Lie (NIBIO-pop;8(14) 2022, Journal article, 2022-04)
      Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Flagstadelva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(7) 2021, Journal article, 2021-03)
      Flagstadelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering i ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Gausa 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-pop;7(12) 2021, Journal article, 2021-03)
      Gausa har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Gudbrandsdalslågen 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-pop;7(13) 2021, Journal article, 2021-03)
      Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Vannkvaliteten i Lågen er bedret sammenliknet med 1970- og 80-tallet, og til tross for mye ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Heggshuselva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(10) 2021, Journal article, 2021-03)
      Heggshuselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av vannmiljøet i elva, men økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering er trolig ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Hunnselva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(6) 2021, Journal article, 2021-03)
      Hunnselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Vannkvaliteten har blitt bedre sammenliknet med 1970, 1980 og 1990-tallet, men tilstanden med hensyn til eutrofiering er ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Lenaelva 

      Bechmann, Marianne; Trane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(5) 2021, Journal article, 2021-03)
      Lenaelva har vært betydelig påvirket av både industri, avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Moelva og Tingnes-Brøttum 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(9) 2021, Journal article, 2021-03)
      Moelva og bekkene i området Tingnes-Brøttum har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre og de nyeste undersøkelsene viser stort sett god ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Skanselva og Bausbakkelva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-pop;7(11) 2021, Journal article, 2021-03)
      Skanselva og Bausbakkelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering, men den er trolig ...
    • Eutrofiering av Mjøsa – kartlegging av årsaksforhold og kilder til fosfor i delnedbørfelt: Svartelva 

      Bechmann, Marianne; Thrane, Jan-Erik; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein (NIBIO-POP;7(8) 2021, Journal article, 2021-03)
      Svarteelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og i hovedelva og sideelva Fura er den økologiske tilstanden med hensyn til ...
    • Fagskoleutdanningen - Bærekraftige matopplevelser 

      Høberg, Eva Narten (NIBIO-pop;7(28) 2021, Journal article, 2021-10)
      Ny utdanning møter nye utfordringer
    • Fangvekster i vårkorn – effekt på fosfortap 

      Øgaard, Anne Falk; Bechmann, Marianne (NIBIO-pop;7(14) 2021, Journal article, 2021-02)
      Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et ...
    • Flerårig raigras (Lolium perenne) for å unngå beiteskader fra grågås (Anser anser)? 

      Aarseth, Jo Jorem (Journal article, 2024)
      Selv om det er nok mat i utmarka, ser grågåsa ut til å foretrekke å beite på innmark der maten står tett og frodig. Det er velkjent og godt dokumentert at grågåsa er veldig glad i timotei (Phleum pratense), og på enkelte ...
    • Flere ammekyr av bevaringsverdige storferaser engasjerer 

      Holene, Anna Caroline; Sæther, Nina Alvilde Hovden (NIBIO-pop;7(20) 2021, Journal article, 2021-06)
      De siste tjue årene har det blitt stadig flere kyr av de bevaringsverdige storferasene. Den største økningen har skjedd de ti siste årene ved at det har blitt markant flere ammekyr, mens antall melkekyr er relativt stabilt.
    • Flomtiltak i landbruksområder 

      Krzeminska, Dominika; Hauge, Atle; Starkloff, Torsten; Stolte, Jannes (NIBIO POP;5(5) 2019, Journal article, 2019-02)
      Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange ...
    • Fluvisol 

      Svendgård-Stokke, Siri; Kok, Nora Hua Ly (Journal article, 2024)
      Fluvisol kjennetegnes av at det er ungt, selvdrenert jordsmonn som er dannet i materiale avsatt i elver og bekker. Innenfor gruppa er det stor variasjon i jordegenskapene.
    • Fordeling og konsentrasjon av fulldyrka areal i Norge 

      Krøgli, Svein Olav; Stokstad, Grete (NIBIO POP;1(7) 2015, Others, 2015-12)
      Arealressurskartet AR5 viser at det er nær 8.8 millioner dekar fulldyrka areal i Norge. Her har vi sett på hvordan disse arealene er spredd utover i landet, og hvordan konsentrasjonen av det fulldyrka arealet varierer ...