• E-vitamintilskot – revidert tilråding for mjølkekyr i økologisk produksjon 

      Steinshamn, Håvard (Journal article, 2023)
      Mjølkekyr i midt- og seinlaktasjon som går på beite eller har grunnrasjon basert på graskløversurfôr treng ikkje ekstra E-vitamintilskot. For sinkyr og kyr i tidleg laktasjon og for kyr som har ein grunnrasjon basert på ...
    • Ealu biebman 

      Eilertsen, Svein; Winje, Erlend (NIBIO POP;4(9) 2018, Others, 2018)
      Ealu biebman váttis doaibmadilálašvuođaid oktavuođas, dahje bargguid oktavuođas nu og čohkkedettiin ja jođidettiin.
    • Ealu biebman – ja dávddat dan oktavuođas 

      Eilertsen, Svein Morten; Winje, Erlend; Davidson, Rebecca; Davidson, Rebecca K.; Mørk, Torill; Nymo, ja Ingebjørg H. (NIBIO-pop;8(12) 2022, Journal article, 2022-03)
    • Effekter av ulik jordarbeiding i korn 

      Tørresen, Kirsten Semb; Skarbøvik, Eva; Kværnø, Sigrun; Bechmann, Marianne; Stenrød, Marianne; Eklo, Ole Martin; Brodal, Guro; Hofgaard, Ingerd Skow; Björkman, Maria; Riley, Hugh; Kvakkestad, Valborg; Refsgaard, Karen; Børresen, Trond; Dörsch, Peter; Stabbetorp, Jan; Strand, Einar (NIBIO POP;1(5) 2015, Others, 2015-12-17)
      Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp ...
    • Elektronisk merking av rein – erfaringer med bruk av RFID 

      Winje, Erlend; Bjørn, Tor; Eilertsen, Svein (NIBIO-pop;7(16) 2021, Journal article, 2021-04)
      I 2019 vedtok Stortinget innføring av individmerking av rein. I vedtaket forutsettes det at dette ikke gjennomføres før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Videre slås det fast at tradisjonelle eiermerker (snitt ...
    • Elektrovnnalaččat merket bohccuid – vásáhusat RFID geavahemiin 

      Winje, Erlend; Eilertsen, Svein (NIBIO-pop;7(18) 2021, Journal article, 2021-05)
      2019 mearridii Stuoradiggi álggahit indiviidamerkema bohccuide. Mearrádus eaktudii ahte dat ii čađahuvvo ovdal go praktihkalaš ja teknihkalaš čovdosat leat sajis. Viidásit daddjo ahte árbevirolaš bealljemerken galgá ain ...
    • En langtidsstudie som bringer kulturforståelse og klimaendringene til klasserommet 

      Bjørn, Tor; Aspholm, Paul Eric (NIBIO POP;6(5) 2020, Journal article, 2020-01)
      Skoleprosjektet “Phenology of the North Calotte” (PNC) startet opp i 2001, og er et prosjektsamarbeid som omfatter ungdomsskoler og naturvitenskaplige forsknings-institusjoner i Norge og Russland. Prosjektet ledes av NIBIO ...
    • Engvekster i blanding eller reinbestand? 

      Elverland, Ellen; Jørgensen, Marit (NIBIO-pop;8(15) 2022, Journal article, 2022-06)
      Artene vi sår i enga har forskjellige egenskaper og de kan ha forskjellig avlingsnivå. Er det lurt å satse på noen få eller bør vi blande flere arter? Reinbestand er uvanlig i nord; de fleste sår en blanding av minst to ...
    • Er 86 år nok til å viske ut landbrukets spor i subarktisk vegetasjon? 

      Kapfer, Jutta; Popova, Ksenia (NIBIO POP;6(17) 2020, Journal article, 2020-04)
      Beiting og slått har skapt noen av de mest artsrike økosystemene i Nord-Europa, men slike tradisjonelle driftsformer har blitt mindre vanlige i det 20. århundre. Denne endringen er en viktig drivkraft for påfølgende ...
    • Erfarenheter från Norge och Sverige Vad är ett bra älgfoder? 

      Wam, Hilde Karine; Felton, Annika M.; Hjeljord, Olav (NIBIO-pop;8(9) 2022, Journal article, 2022-03)
      Det första dom flesta tänker på när någon nämner älgbete är RASE. Rön, asp, sälg och ek är de mest eftertraktade betesväxterna för skogens kung i Skandinavien. Men de är ofta bara en liten del av den typiska älgdieten. ...
    • Erfaringer fra Norge og Sverige Hva er et godt elgbeite? 

      Wam, Hilde Karine; Felton, Annika M.; Hjeljord, Olav (NIBIO-pop;8(8) 2022, Journal article, 2022-03)
      Det første de fleste tenker på når en nevner elgbeite er ROS. Rogn, osp og selje (og eik i Sverige) er de mest ettertraktede beiteplantene for skogens konge i Skandinavia. De utgjør derimot ofte bare en liten del av den ...
    • Erosjon og næringsstofftap ved ulik jordarbeiding på flate arealer – 2014-2017 

      Bechmann, Marianne; Kværnø, Sigrun (NIBIO POP;3(31) 2017, Research report, 2017-12)
      Tre år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og nærings¬stoffer mellom år. I årene med mest nedbør og de største tapene av jord- og næringsstoffer, ble de laveste gjennomsnittlige tapene ...
    • Erosjon og næringsstofftap ved ulik jordarbeidingspraksis på flate arealer 

      Bechmann, Marianne; Kværnø, Sigrun (NIBIO POP;2(6) 2016, Others, 2016)
      Det første års resultater fra ruteforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen viser at tapene av fosfor fra vårkornruter med høstpløying var tre ganger så store som med vårpløying. Fra ruter med høstkorn som ble høstpløyd før ...
    • Et miljømessig bærekraftig landbruk: mål, utfordringer og tiltak 

      Martinez, Gesine Jimenez; Dramstad, Wenche; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(18) 2017, Others, 2017-06)
      Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles ...
    • Et miljømessig bærekraftig landbruk: mål, utfordringer og tiltak 

      Martinez, Gesine Jimenez; Dramstad, Wenche; Eiter, Sebastian (NIBIO POP;3(18) 2017, Others, 2017-06)
      Bærekraftig jordbruk er et av målene i norsk landbrukspolitikk. Ved siden av sosiale og økonomiske hensyn skal naturressurser og miljø ivaretas. Kompleksiteten av miljøutfordringer gjør det vanskelig å identifisere felles ...
    • Etablering av blomstereng i Innlandet 

      Daugstad, Kristin; Bär, Annette; Bele, Bolette; Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve (NIBIO-POP;6(16) 2020, Journal article, 2020-04)
      Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal ...
    • Etablering av blomstereng i Nordland 

      Bär, Annette; Bele, Bolette; Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve (NIBIO POP;6(2) 2020, Journal article, 2020-01)
      Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape ...
    • Etablering av blomstereng i Troms og Finnmark 

      Elverland, Ellen; Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve (NIBIO-pop;7(17) 2021, Journal article, 2021-04)
      Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. ...
    • Etablering av blomstereng på Sørøstlandet 

      Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen (NIBIO POP;6(33) 2020, Journal article, 2020-10)
      Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal ...
    • Etablering av blomstereng på Vestlandet 

      Aamlid, Trygve; Svalheim, Ellen; Andersen, Heidi Lie (NIBIO-pop;8(14) 2022, Journal article, 2022-04)
      Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å ...