Blar i Norsk institutt for bioøkonomi på tittel
Viser treff 3021-3040 av 9950
-
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2008
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2008, Research report, 2008)Økningen i barkbillebestandene siden 2002 fortsetter. Alle fylker unntatt ett viser oppgang i 2008; og noen fylker på Østlandet har nær en fordobling fra fjoråret. Økningen settes i sammenheng med de varme somrene, hvor ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2009
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2009, Research report, 2009)Barkbillenivået i Trøndelag og Nordland har vært økende siden 2002 og er nå høyere eller like høyt som flere fylker i Sør-Norge. En kombinasjon av store vindfellinger og enda høyere temperaturer i fremtiden kan tenkes å ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2010
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;21/2010, Research report, 2010)Etter en økning av barkbillenivået over flere år viser fellefangstene for 2010 en gjennomgående nedgang for hele landet. Dette kan trolig forklares med en våtere og kjøligere sesong sammenlignet med de foregående årene. ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2011
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;23/2011, Research report, 2011)Også i 2011 viser fangstene av granbarkbiller en generell nedgang. Fram til 2009 hadde billebestanden økt gjennom en årrekke, men deretter snudde utviklingen. Nedgangen kan ses i sammenheng med sommerværet, som har vært ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2012
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;13/2012, Research report, 2012)De fleste fylkene i Norge har hatt synkende barkbillenivå i de siste årene og viser også en nedgang i 2012. Nedgangen skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har virket negativt på billenes flukt og formering, men også ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2013
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;06/2013, Research report, 2013)Sesongen 2013 viser en nedgang i billefangstene sammenlignet med forrige år. Nedgangen for de fleste områdene skyldes trolig at en våt og kjølig sommer har gitt ugunstige betingelser for billenes flukt og formering, men ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2014
(Oppdragsrapport fra Skog og Landskap;, Research report, 2014)Etter flere år med en nedadgående trend ser vi en generell økning i barkbillefangstene i 2014. Denne økningen settes i sammenheng med at denne sommeren har vært tørr og varm, fordi høy temperatur og lite nedbør på forsommeren ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2015
(NIBIO RAPPORT;1(42), Others, 2015-12-02)Etter flere år med nedgang i billefangstene viser både fjorårets og årets fellefangster økning. Økningen i 2015 kan ha sammenheng med mange overvintrende biller etter den varme og tørre sommeren i fjor. Økningen i 2015 ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2016
(NIBIO Rapport;2(129) 2016, Research report, 2016-11-25)Den generelle økning i barkbillefangstene som vi har sett de siste årene fortsetter også i 2016. Økningen var mest markert i Midt-Norge og Nord-Norge, mens mye nedbør trolig har begrenset flukt og formering for billene på ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2017
(NIBIO RAPPORT;3(147) 2017, Research report, 2017-12-06)Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økning av fangstverdiene fra 2016 til 2017. Trøndelag hadde blant de høyeste fangstverdier i landet i 2017 til tross for sin nordlige beliggenhet, og lokale nye angrep i ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2018
(NIBIO Rapport;4(153) 2018, Research report, 2018)Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2019
(NIBIO Rappot;5(126) 2019, Research report, 2019-12)Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2020
(NIBIO rapport;6(129) 2020, Research report, 2020-10)Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelsene i 2022
(NIBIO Rapport 8(128) 2022;, Research report, 2022-10)Samtlige fylker i barkbilleovervåkingen viser en nedgang i fangstene i 2022. Dette kan skyldes at effekten av tørken i 2018 avtar, men nye vindfellinger og tørkeperioder i 2022 kan bidra til nye økninger i årene som kommer. ... -
Granbarkbillen. Registrering av bestandsstørrelser i 2023
(NIBIO Rapport, Research report, 2023)I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de ... -
Granbarkbillens utviklingshastighet i liggende grantrær. Prosjekt barkbilleutvikling 2010
(Oppdragsrapport fra Skog og landskap;17/2011, Research report, 2011)Skog og landskap har utviklet en enkel temperaturd0072evet modell som beskriver granbarkbillens utvikling fra egg til voksent insekt (Lange m.fl. 2009). Modellen drives av daglige middeltemperaturer og beregner hvor langt ... -
Granbarkbiller i mer enn 20 år!
(Glimt fra skogforskningen;5-2002, Others, 2002) -
Granplanter har hukommelse
(Glimt fra skogforskningen;7-2003, Others, 2003)Grana har den nyttige egenskapen at avkommet «husker» temperaturforholdene moren opplevde da frøet ble dannet. Dette preger avkommet slik at herding om høsten og avherding om våren justeres etter hvor varmt det var under ... -
Grantørkeprosjektet. Sluttrapport
(Rapport fra Skog og landskap;22/2013, Research report, 2013)Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader ... -
Grasarter- og sorter til golfgreener
(Bioforsk TEMA;1(25) 2006, Research report, 2006)Foreløpige resultater fra prosjektet viser: - Hundekvein – Agrostis canina er et alternativ til krypkvein på golfbaner med høyt budsjett og ambisjonsnivå. ’CIS AC1’ (’Villa’) er en lovende sort både i nordlig / kontinental ...