Blar i Norsk institutt for bioøkonomi på tittel
Viser treff 9442-9461 av 9950
-
Vertilhøva m. v. det Norske Myrselskaps forsøksstasjon på Mæresmyra 1928.
(Journal article, 1929-06) -
Vertilhøva m. v. ved det Norske Myrselskaps forsøksstasjon 1933.
(Journal article, 1934-10) -
Vertilhøva M. V. ved det Norske Myrselskaps forsøksstasjon 1934.
(Journal article, 1935-12) -
Vertilhøva m. v. ved Det Norske Myrselskaps forsøksstasjon paa Mæresmyra i 1925 og 1926
(Journal article, 1927-09) -
Vertilhøva m. v. ved det Norske Myrselskaps forsøksstasjon på Mæresmyra i 1927
(Journal article, 1928-09) -
Vestfoldbanen (Drammen) – Larvik. Nykirke - Barkåker. Forundersøkelser av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid, 2018.
(NIBIO Rapport;5(12) 2019, Research report, 2019-01)Etter oppdrag fra Bane NOR har NIBIO utført forundersøkelse av fiskebestander i bekker som kan påvirkes av anleggsaktivitet under bygging av ny jernbane på strekningen Nykirke – Barkåker. Feltundersøkelser med overfiske i ... -
Vestfoldbanen (Drammen) – Larvik. Nykirke – Barkåker. Forundersøkelse av fisk i bekker som kan påvirkes av anleggsarbeid.
(NIBIO Rapport;5(11) 2019, Research report, 2019-01)Etter oppdrag fra Bane NOR, har NIBIO gjennomført forundersøkelser av fisk i bekker som vil kunne påvirkes av anleggsaktivitet på ny jernbanestrekning Nykirke – Barkåker. Forundersøkelsene har blitt gjennomført av Ingar ... -
Vestfoldprosjektet. Evaluering av kulturminneregistreringer i Stokke kommune, Vestfold
(NIJOS dokument;89/05, Report, 2005) -
Vestkystens skoger i forhistorisk tid
(Journal article, 1923-10) -
Vestlandets myrer
(Journal article, 1924-11) -
Vestlandsjordbruket - tilpasning til klima og landbruk i endring
(Bioforsk TEMA;, Research report, 2014)Rasjonaliseringsprosesser i landbruket påvirker bøndenes sårbarhet og evne til å tilpasse seg klimaendringer i dag og i fremtiden. Landbruket i Rauma kommune ble brukt som eksempel i en analyse av forholdet mellom ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon
(Journal article, 2019-06)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 1. Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater
(NIBIO POP;5(17) 2019, Journal article, 2019-06)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 2. Levendevekt og brystmål
(NIBIO POP;5(19) 2019, Journal article, 2019-06)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ... -
Vestlandsk fjordfe i grasfôra kjøttproduksjon. 3. Holdvurdering gjennom året
(NIBIO POP;5(20) 2019, Journal article, 2019)Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, ... -
Vestlandsk raudkolle – en kollet rase
(Journal article, 2023)Det har ikke vært samme mistanke om forekomst av gen for horn i vestlandsk raudkolle. Men siden rasen i årene 1947–1990 var slått sammen med vestlandsk fjordfe, en rase der ca 1/3 av dyra er hornet, til sør- og vestlandsfe, ... -
Vestlandsmyrene til oppdyrkingsformål
(Journal article, 1981) -
Veterinærkostnader i forskjellige landsdeler. Belyst med data fra Driftsgranskinger i jord- og skogbruk 2012 til 2019
(NIBIO-rapport;8(76) 2022, Research report, 2022-05)Det er innhentet og systematisert data som gjør det mulig å vurdere graden av variasjon i veterinærutgifter blant et geografisk spredt utvalg av husdyrprodusenter. Det er tatt utgangspunkt i data fra Driftsgranskingene i ... -
Vi er de rette til å gjøre jobben med den bærekraftige bioøkonomien
(Others, 2014)I 2013 har det nye universitetet NMBU og instituttene på Campus Ås inngått en samarbeidsavtale. Et første mål er etableringen av et felles kompetansesenter for innovasjon sentralt plassert på campus i Skog og landskaps ... -
Vi tar pulsen på trærne
(Glimt fra Skog og landskap;06/10, Others, 2010)Tørkestress hos gran ser ut til å bli et stadig større problem i mange europeiske land. På Skog og landskap har vi et EØS-samarbeidsprosjekt med tsjekkiske forskere fra Mendel-universitetet i Brno hvor vi i detalj undersøker ...