Browsing Publikasjoner fra CRIStin - NIBIO by Title

Now showing items 1986-2005 of 4576

    • Kartografi for AR5 

      Bjørkelo, Knut; Nilsen, Anne-Barbi; Frydenlund, Jostein (NIBIO Rapport; 3(153) 2017, Research report, 2018-01-03)
      Denne rapporten gir en oversikt over kartografien som blir brukt for AR5. Symbolene blir levert som fonter (True type) og kan lastes ned fra NIBIO sine nettsider om AR5, under kokebøker for kontinuerlig ajourhold. Rapporten ...

    • Kartografi for AR5 

      Bjørkelo, Knut; Bjørnerød, Astrid; Nilsen, Anne-Barbi (Dokument fra Skog og landskap;03/2009, Research report, 2009)
      Dokumentet gir en oversikt over kartografien som blir brukt til AR5. Dette dokumentet erstatter notatet ”KARTOGRAFI FOR AR5, Norsk institutt for skog og landskap, 13. november 2006”. Det er lagt til 3 nye tegnforklaringer. ...

    • Kartproduktene fra Copernicus Land Monitoring Service (CLMS) og deres mulige bidrag til Norges oppfølging av «Naturavtalen» 

      Bayr, Ulrike; Strand, Geir-Harald (NIBIO Rapport, Research report, 2024)
      Geografisk informasjon over naturens tilstand er av sentral betydning for mange målsetninger i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) som ble vedtatt i 2022. Copernicus Land Monitoring ...

    • Kartsamarbeidsprosjektet - Felles bruk av miljødirektoratenes og landbruksforvaltningens kartdata 

      Sandok, nina; Boaz, Joel; Hoel, Ragnhild; Angell-petersen, Ingerid; Vaaje-Kolstad, Tove; Reid, Svein Johan (NIJOS dokument;27/2006, Research report, 2006-04-06)
      Prosjektet har hatt som målsetning å gi en felles beskrivelse av et utvalg av partenes datasett for å vise hvordan disse kan gjøres tilgjengelig på Gårdskart på Internett (GPI). I prosjektet er det laget en testversjon av ...

    • Kasjmirgeit – kulturlandskapspleieren 

      Todnem, Jørgen (Bioforsk rapport;4(32) 2009, Research report, 2009-01-30)
      Denne undersøkelsen bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen, Tynset kommune. Forsøket ble utført av Bioforsk Øst Sæter i perioden 2001 til 2006. Formålet med prosjektet var å undersøke ...

    • Key indicators of Arctic climate change: 1971–2017 

      Box, Jason E.; Colgan, William T.; Christensen, Torben Røjle; Schmidt, Niels Martin; Lund, Magnus; Parmentier, Frans-Jan W.; Brown, Ross; Bhatt, Uma S.; Euskirchen, Eugénie S.; Romanovsky, Vladimir E.; Walsh, John E.; Overland, James E.; Wang, Muyin; Corell, Robert; Meier, Walter N.; Wouters, Bert; Mernild, Jacob Sebastian Haugaard; Mård, Johanna; Pawlak, Janet; Olsen, Morten Skovgård (Journal article; Peer reviewed, 2019-04-08)
      Key observational indicators of climate change in the Arctic, most spanning a 47 year period (1971–2017) demonstrate fundamental changes among nine key elements of the Arctic system. We find that, coherent with increasing ...

    • KEYLINK: towards a more integrative soil representation for inclusion in ecosystem scale models. I. review and model concept 

      Deckmyn, Gaby; Flores, Omar; Mayer, Mathias; Domene, Xavier; Schnepf, Andrea; Kuka, Katrin; Van Looy, Kris; Rasse, Daniel; Briones, Maria J.I.; Barot, Sébastien; Berg, Matty; Vanguelova, Elena; Ostonen, Ivika; Vereecken, Harry; Suz, Laura M.; Frey, Beat; Frossard, Aline; Tiunov, Alexei; Frouz, Jan; Grebenc, Tine; Öpik, Maarja; Javaux, Mathieu; Uvarov, Alexei; Vindušková, Olga; Krogh, Paul Henning; Franklin, Oskar; Jimenez, Juan; Yuste, Jorge Curiel (Peer reviewed; Journal article, 2020-09-09)
      The relatively poor simulation of the below-ground processes is a severe drawback for many ecosystem models, especially when predicting responses to climate change and management. For a meaningful estimation of ecosystem ...

    • Kildesporing av fekal vannforurensning i området rundt Hunnebunn, Fredrikstad kommune Fekale forurensningskilder i Vispen badeplass og noen bekker rundt Hunnebunn 

      Paruch, Adam; Paruch, Lisa (NIBIO Rapport;, Research report, 2019-10)
      Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fredrikstad kommune i forbindelse med prosjektet «Kildesporing av fekal vannforurensning: Fekal kildesporing i vannprøvene analysert for Fredrikstad kommune i 2019». Formålet med ...

    • Kitosan fra rekeskall til impregnering av trevirke 

      Eikenes, Morten; Alfredsen, Gry (Glimt fra skogforskningen;10-2003, Others, 2003)

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2016–2017 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bechmann, Marianne; Starkloff, Torsten; Kværnø, Sigrun; Eklo, Ole Martin; Tveiti, Geir (NIBIO RAPPORT;3(148) 2017, Research report, 2017-12-13)
      Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for ...

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2017–2018 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bechmann, Marianne; Starkloff, Torsten; Eklo, Ole Martin; Tveiti, Geir (NIBIO Rapport;5(26) 2019, Research report, 2019-02)
      Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for ...

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2018–2019 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bechmann, Marianne; Bøe, Frederik; Stenrød, Marianne (NIBIO Rapport;, Research report, 2020-02)
      Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt ...

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2019–2020 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bechmann, Marianne; Bøe, Frederik; Stenrød, Marianne; Tveiti, Geir (NIBIO-rapport;7(9) 2021, Research report, 2021-01)
      ‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt ...

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2020–2021 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bechmann, Marianne; Stenrød, Marianne; Bøe, Frederik; Tveiti, Geir (NIBIO-rapport;7(25) 2021, Research report, 2021-12)
      ‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt ...

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2021–2022 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bechmann, Marianne; Bøe, Frederik; Havranek, Ivo; Stenrød, Marianne; Tveiti, Geir (NIBIO Rapport, Research report, 2023)
      Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt ...

    • Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2022–2023 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko 

      Bøe, Frederik; Havranek, Ivo; Bechmann, Marianne (NIBIO Rapport, Research report, 2024)
      ‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt ...

    • Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) – biologi, forekomst og bekjemping 

      Sjursen, Helge; Netland, Jan (Grønn kunnskap e;8(111) 2004, Research report, 2004)
      Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført ...

    • Kjempebjørnekjeks – biologi og bekjempelse 

      Sjursen, Helge; Fløistad, Inger (Bioforsk TEMA;3(2) 2008, Research report, 2008)
      Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) ...

    • Kjøtfe på utmarksbeite. Beiteressursar i soner for arealtilskot. 

      Rekdal, Yngve; Angeloff, Michael (NIBIO Rapport;6(56) 2020, Research report, 2020-03)
      For prosjektet «Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr», er det i denne rapporten gjeve omtale av ressursgrunnlaget for utmarksbeite og ulike tilhøve kring bruk av beite, med særleg vekt på storfe, knytt til soner ...

    • Kjøttfe på utmarksbeite 

      Rekdal, Yngve; Angeloff, Michael; Haugen, Finn-Arne (NIBIO Rapport;4(157) 2018, Research report, 2018-12)
      For prosjektet "Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr", er det i denne rapporten gjeve omtale av utmarksbeitekvalitet og ymse tilhøve kring utmarksbeitebruk for 16 beiteområde for kjøttfe. Buskapane er spreidt frå ...