• Foryngelsesresultat etter lukkede hogster i Oslo og Akershus 

      Hanssen, Kjersti Holt (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;18/2007, Research report, 2007)
      Rapporten tar for seg foryngelsesresultatet etter lukkede hogster i barskog innenfor Markagrensen i Oslo og Akershus. Med utgangspunkt i alle hogstmeldinger i dette området i perioden 1992- 1997, ble alle flater hvor det ...
    • Fosforavrenning fra jordbruksarealer i Balsnesvassdraget og evaluering av tiltak 

      Greipsland, Inga; Kværnø, Sigrun; Turtumøygard, Stein; Blankenberg, Anne-Grete Buseth (NIBIO Rapport;4(89) 2018, Research report, 2018-06)
      På oppdrag fra Ørland kommune har NIBIO beregnet fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet og evaluert effekten av ulike tiltak ved bruk av modellen Agricat 2. Det er også beregnet avlastningsbehov for fosfor i ...
    • Fosforeffekt av organisk avfall 

      Brod, Eva; Øgaard, Anne Falk (NIBIO Bok;6 (1) 2020, Chapter, 2020)
    • Fosforeffekt av organisk avfall 

      Brod, Eva; Øgaard, Anne Falk (NIBIO-rapport;7(30) 2021, Research report, 2021-02)
      Fosforkvaliteten i 15 organiske gjødselprodukter ble undersøkt med hjelp av kjemiske analysemetoder, og i potte- og feltforsøk. Husdyrgjødsel viste bedre fosforeffekt enn fiskeslam og biokull. Struvitt viste også god effekt ...
    • Fosforfjerning i filterbedanlegg og konstruerte våtmarker - erfaringer fra laboratorieforsøk og feltmålinger 

      Søvik, Anne Kristine; Adam, Kinga; Paruch, Adam (Bioforsk FOKUS;2(15) 2007, Research report, 2007)
      Konstruerte våtmarker og filterbedanlegg er utviklet for å rense kommunalt avløpsvann i spredt bebygde strøk. I disse anleggene brukes filtermaterialer med høy fosforbindingskapasitet for å fjerne fosfor (P) fra avløpsvannet. ...
    • Fosforgjødsling bestemt av P-AL 

      Kristoffersen, Annbjørg; Øgaard, Anne Falk (NIBIO Bok;5(1) 2019, Chapter, 2019)
    • Fosforgjødsling og vannkvalitet 

      Øgaard, Anne Falk (NIBIO POP;6(30) 2020, Journal article, 2020-06)
      Jordas fosforinnhold har stor betydning for risikoen for fosfortap. Skal miljømålene i vannforskriften nås, bør jordas fosforinnhold reduseres der dette er unødvendig høyt. I dette faktaarket gis det informasjon om hvordan ...
    • Fosforgjødsling på arealer med meget høye fosforverdier - Landbruksrådgivingens forhold til gjødslingsanbefalingene 

      Bechmann, Marianne; Øgaard, Anne Falk; Veidal, Asbjørn (NIBIO Rapport; 4(71) 2018, Research report, 2018-05-30)
      Høye P-AL-verdier i jorda utgjør en betydelig forurensningsrisiko for vann og vassdrag. Det er derfor viktig å redusere P-AL-nivået der dette er unødvendig høyt ved å gjødsle med mindre fosfor enn det som tas ut med ...
    • Fosforgjødsling til korn bestemt av P-AL 

      Kristoffersen, Annbjørg; Øgaard, Anne Falk (Journal article, 2018-06)
      I Norge brukes P-AL-verdier som mål på jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger med minst mulig risiko for tap av fosfor til miljøet. Ved P-AL over 14 er ...
    • Fosforindeks - vurdering av risiko for fosfortap 

      Bechmann, Marianne (Bioforsk TEMA;1(48) 2006, Research report, 2006)
      Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, ...
    • Fosforregnskapet. De skumle utsiktene for global matsikkerhet 

      Hanserud, Ola Stedje (Research report, 2018-04)
      Verdens forekomster av fosfatstein blir stadig vanskeligere å få tak i. Om ikke det internasjonale samfunnet snart reagerer, kan det være ett spørsmål om tid før det får alvorlige følger for matvareproduksjonen.
    • Fotballbaner - naturgress og kunstgress. Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver 

      Kvalbein, Agnar; Aamlid, Trygve (Bioforsk FOKUS;3(4) 2008, Research report, 2008)
      Denne utredningen er et resultat av midler stilt til disposisjon for Bioforsk fra Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond for kalenderåret 2007. Midlene har gitt Bioforsk muligheter til å gå i dialog med dem som bygger ...
    • Fôring av reinsdyr – og fôringsrelaterte sykdommer 

      Eilertsen, Svein Morten; Winje, Erlend; Davidson, Rebecca K.; Mørk, Torill; Nymo, Ingebjørg H. (Journal article, 2022)
      Mange reinbeitedistrikt og siidaandeler har praktisert fôring av rein i mange år. Denne fôringsveilederen er utarbeidet med bakgrunn i denne erfaringsbaserte kunnskapen supplert med forskningsbasert kunnskap om reinens ...
    • Fôring av reinsdyr – og fôringsrelaterte sykdommer 

      Eilertsen, Svein Morten; Winje, Erlend; Davidson, Rebecca K.; Mørk, Torill; Nymo, Ingebjørg Helena (NIBIO POP;, Research report, 2022-02)
    • Fra en til to generasjoner granbarkbille i Norge? Statusanalyse med data fra klekking og barkbilleovervåkingen. 

      Økland, Bjørn; Lange, Holger; Krokene, Paal; Buran, Rolf; Finne, Ellen A. (NIBIO-rapport;7(106) 2021, Research report, 2021-06)
      Overgang fra en til to generasjoner av stor granbarkbille med varmere klima vil kunne øke mengden av skader i norske skoger på grunn av to angrepsperioder. Sommertemperaturene i Norge har vært økende siden 1970-tallet og ...
    • Fra en til to generasjoner granbarkbille i Norge? Statusanalyse med data fra klekking og barkbilleovervåkingen. 

      Økland, Bjørn; Lange, Holger; Krokene, Paal; Buran, Rolf; Finne, Ellen A. (NIBIO-rapport;7(106) 2021, Research report, 2021-06)
      Overgang fra en til to generasjoner av stor granbarkbille med varmere klima vil kunne øke mengden av skader i norske skoger på grunn av to angrepsperioder. Sommertemperaturene i Norge har vært økende siden 1970-tallet og ...
    • Fra grasmark til kjølmark - i potet 

      Schjøll, Annette; Johansen, Tor Jacob; Thöming, Gunda; Møllerhagen, Per (NIBIO Bok;7(1)2021, Chapter, 2021)
    • Fra husdyrgjødsel til biogass og biogjødsel. Husdyrgjødsel som substrat i samblandingsanlegg 

      Lind, Vibeke; Hansen, Inger (NIBIO POP;4(26) 2018, Journal article, 2018-12)
    • Fra juletreets historie 

      Skåtøy, Berit Skoglund (Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)
      Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ...
    • Fra kartlegging til oppfølging 

      Svalheim, Ellen (Bioforsk rapport;1(66) 2006, Research report, 2006-05-01)
      Prosjektet ”Fra Kartlegging til oppfølging” har sett på forvaltning og virkemiddelbruk av de biologisk verdifulle arealene i kulturlandskapet. Det er gjennomført en spørreundersøkelse som landbruksansvarlig i 26 kommuner ...