• Fangvekster: motivasjon og erfaringer 

      Frøseth, Randi Berland; Seehusen, Till (Others, 2023)
      Som en del av prosjektet Våronn i fangvekster (2018−2022) finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant kornprodusenter der målet var å 1) innhente og formidle ...
    • FELLING HEADS VS HARVESTER HEADS IN BIOMASS HARVESTING FROM EARLY THINNING 

      Belbo, Helmer; Wide, Maria Iwarsson (Others, 2010)
    • Fjernmåling av barmasse - en skoghelsevariabel 

      Solberg, Svein; Lange, Holger; Næsset, Erik; Aurdal, Lars; Solberg, Rune (Glimt fra skogforskningen;1-2005, Others, 2005)
      Barmasse er sterkt knyttet til kronetetthet og til bladarealindeks (LAI), og er viktig for fjernmåling av skogens helsetilstand. Vi kan nå presentere foreløpige, men lovende resultater for måling av barmasse ved hjelp av ...
    • Fjernmåling av skogens helsetilstand 

      Solberg, Svein (Glimt fra skogforskningen;4-2004, Others, 2004)
    • Fjernmåling av skogens helsetilstand 

      Solberg, Svein; Tømmervik, Hans (Others, 2007)
      Fjernmåling er en metode som har et stort potensial når det gjelder overvåking av skogens helsetilstand, men metodeutvikling er nødvendig. Heldekkende, årlig overvåking av skogarealet kan gjennomføres ved hjelp av ...
    • Flere arter og ny kunnskap om maur i Norge 

      Kvamme, Torstein (Glimt fra Skog og landskap;09/10, Others, 2010)
      Stadig flere maurarter oppdages i Norge. Den første oversikten over maur i Norge er fra 1880 og inneholder beskjedne 16 arter. I dag kjenner vi totalt 54 utendørslevende arter. Så sent som i 2008 ble to arter oppdaget, nye ...
    • Foreløpige resultater fra lagringsforsøk i POTETFRIT-prosjektet 

      Thomsen, Pia Heltoft; Indergård, Erlend (Others, 2022)
    • Fra juletreets historie 

      Skåtøy, Berit Skoglund (Glimt fra Skog og landskap;11/10, Others, 2010)
      Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stamme fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 ...
    • Framtidas tilbakeblikk – fotografering som en del av landskapsovervåkingen 

      Puschmann, Oskar; Eiter, Sebastian; Fjellstad, Wendy Jane; Krøgli, Svein Olav (NIBIO POP;4(4) 2018, Others, 2018)
      Når fotografering på bakkenivå skal brukes i landskapsovervåking, er det viktig at relevante data om fotosted og opptakssituasjon er godt dokumentert. Standardisering gjør det lettere å gjenta fotograferingen i framtiden ...
    • Fremmede arter i jordbrukslandskapet. 

      Engan, Gunnar; Pedersen, Christian; Dramstad, Wenche (Fakta fra Skog og landskap;05/2010, Others, 2010)
      Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensiale. Det er med en viss bekymring vi registrerer at enkelte av dem synes å trives godt i norske jordbrukslandskap.
    • Frøhøsting av prestekrage og svartknoppurt til pollinatorvennlige naturfrøblandinger 

      Aamlid, Trygve S.; Øverland, John Ingar; Havstad, Lars; Svalheim, Ellen; Pettersen, Trond; Hetland, Ove; Knudsen, Geir; Sundsdal, Kristine; Stornes Moen, Victoria (Others, 2022)
    • Frøoverførte soppar på gran 

      Talgø, Venche; Brodal, Guro; Fløistad, Inger; Strømeng, Gunn (NIBIO POP;3(21) 2017, Others, 2017-08)
      Fleire soppar kan angripa kongler av gran (Picea spp.) og føra til dårleg spiring av frø. Frøsmitte kan også overførast til planter og gjera skade seinare i omløpet, både i planteskular og i produksjonsfelt til skog og juletre.
    • Frøoverførte soppsjukdommer i åkerbønne - påvisning og bekjempelse 

      Aamot, Heidi Udnes; Simonsen, Silje Kvist; Henriksen, Birgitte; Brodal, Guro (Others, 2024)
    • Funn av soppmiddelresistent Botrytis i åkerbønne 

      Aamot, Heidi Udnes; Simonsen, Silje Kvist; Skårn, Magne Nordang; Nielsen, Katherine Ann Gredvig; Henriksen, Birgitte; Brodal, Guro (Others, 2023)
    • Furu fra sør lar seg lettere impregnere 

      Larnøy, Erik; Lande, Stig (Glimt fra Skog og landskap;06/08, Others, 2008)
      Forskere ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har, sammen med industrien, oppdaget at det er variasjoner i opptak av impregneringsvæske ved trykkimpregnering. Dette skyldes til dels ...
    • Gammalnorsk sau og skjøtsel av kystlyngheibeitepreferansar, beitetrykk og dyrevelferd 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri; Norderhaug, Ann; Øpstad, Samson (NIBIO POP;3(34) 2017, Others, 2017)
      Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom ...
    • Gårdsdammer - viktige biotoper. 

      Pedersen, Christian; Stokstad, Grete (Fakta fra Skog og landskap;11/2012, Others, 2012)
      Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt ...
    • Gjengroing - Kan god skjøtsel og riktig bruk gi fornuftig ressursutnytting? 

      Gjølsjø, Simen; Kjøstelsen, Leif (Others, 2007)
      Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin ...
    • Gjengroing - problemer, men også nye muligheter 

      Øyen, Bernt-Håvard; Gjølsjø, Simen (Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)
      Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ...
    • Gjengroing av kulturlandskapet - Konsekvenser for biologisk mangfold? 

      Blom, Hans H. (Others, 2007)
      Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse ...