• Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk 

      Hansen, Øyvind (NILF Notat;2008-8, Research report, 2008-03)
    • Hvilket jordbrukslandskap foretrekkes i kornområdene på Østlandet? 

      Stokstad, Grete; Dramstad, Wenche; Krøgli, Svein Olav (NIBIO-pop;8(1) 2022, Journal article, 2022-02)
      Vi har undersøkt allmenhetens preferanser for landskapselementer i det storskala jordbrukslandskapet på Østlandet. Preferanseverdiene var høyere der hvor landskapselementer visuelt deler opp ensartede jordstykker i mindre ...
    • Hvit potetcystenematode 

      Magnusson, Christer; Hammeraas, Bonsak (Bioforsk TEMA;3(16) 2008, Research report, 2008)
      Potetcystenematodene (PCN) forekommer i to arter, hvit PCN (Globodera pallida) og gul (Globodera rostochiensis). Begge har fl ere raser. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som fi nnes inne i ...
    • Hvor går de bevaringsverdige storferasene - Status og forslag på tiltak for å øke antall dyr. Rapport fra Genressursutvalget for husdyr 

      Steine, Gro (Rapport fra Skog og landskap;01/2013, Research report, 2013)
      De seks bevaringsverdige storferasene i Norge er sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe og dølafe. Det er i dag 121 avlskyr av dølafe, 129 avlskyr av ...
    • Hvor kommer Svanemuslingen i Transjøen fra? 

      Pettersen, Ruben Alexander; Forfang, Kristin; Sandaas, Kjell; Enerud, Jørn (NIBIO-rapport;7(97) 2021, Research report, 2021-05)
      En genetisk undersøkelse av svanemuslingen i Transjøen har avdekket tre unike genvarianter/haplotyper for Norge på cytochrome oxidase I genet som er en del av det mitokondrielle DNAet. En av disse variantene danner en egen ...
    • Hvor mye virket tørke inn på korn- og potetavlinger i 2023? 

      Riley, Hugh; Kristoffersen, Annbjørg Øverli (Others, 2024)
    • Hvor mye virket tørke inn på korn- og potetavlinger i 2023? 

      Riley, Hugh; Kristoffersen, Annbjørg Øverli (Others, 2024)
    • Hvordan bruke glyfosat riktig - er VIPS-ugras et egna verktøy? 

      Tørresen, Kirsten Semb; Wærnhus, Kjell; Berg, Erik Hørluck; Rostad, Bjørn Inge; Kollstuen, Roger; Øverland, John Ingar; Forbord, Jon Olav; Strand, Einar (NIBIO Bok;6 (1) 2020, Chapter, 2020)
    • Hvordan etablere blomsterenger i Midt-Norge? 

      Svalheim, Ellen; Aamlid, Trygve; Bele, Bolette (NIBIO POP;5(15) 2019, Journal article, 2019-03)
      Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den ...
    • Hvordan har regelverket for integrert plantevern påvirka bønder? 

      Kvakkestad, Valborg; Steiro, Åsmund Lægreid; Vatn, Arild (Others, 2022)
    • Hvordan oppnå best mulig holdbarhet med tilgjengelige metoder? 

      Gobakken, Lone Ross (Others, 2007)
      Ved oppføring av bygg og andre konstruksjoner forbrukes det en lang rekke materialer og produkter, og et felles ønske og krav for alle enkeltkomponenter er at de er av god kvalitet og har lang holdbarhet. Dette er en ...
    • Hvordan redusere risiko for mykotoksiner i korn? 

      Hofgaard, Ingerd Skow; Aamot, Heidi Udnes; Brodal, Guro; Lundon, Aina; Hjelkrem, Anne-Grete Roer; Lillemo, Morten; Strand, Einar (NIBIO-POP;6(40) 2020, Journal article, 2020-12)
      Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for ...
    • Hvordan skjøtte kystlynghei for hubro? 

      Thorvaldsen, Pål; Velle, Liv Guri (NIBIO POP;3(28) 2017, Others, 2017-11)
      I en kombinert litteratur og feltstudie har NIBIO Tjøtta i samarbeid med Møreforsking Ålesund belyst problematikken rundt sårbare, bakkehekkende fugler med leveområde i kystlynghei. En av disse artene er hubro (Bubo bubo) ...
    • HVORDAN STÅR DET TIL PÅ SETRA? Bruken av setrene i dag 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;5(9) 2019, Journal article, 2019-02)
      Den tradisjonelle seterdrifta har lenge vært i tilbakegang, men seterlandskapet er høyt verdsatt som fritidsområde. Konsekvenser av bruksendringen er beitelandskap som gror igjen, seterbygninger som endres eller forfaller, ...
    • Hvordan står det til på setra? Bygningsmiljøer 

      Stensgaard, Kari (NIBIO POP;3(29) 2017, Others, 2017)
      Seterhusene er våre siste håndfaste vitner om levemåten på setra og er kulturminner av stor verdi. Den tradisjonelle seterdrifta er sterkt redusert og setrene brukes nå mest til rekreasjon. Bruksendringen har hatt stor ...
    • Hvordan unngå spredning av farlige planteskadegjørere 

      Vennatrø, Marit Skuterud; Molteberg, Eldrid Lein; Glorvigen, Borghild; Broen, Jan Arne (NIBIO-pop;6(46) 2020, Journal article, 2020-12)
      Bekjemping av etablerte planteskadegjørere er tidkrevende og kostbart. Forebyggende og systematisk arbeid for å begrense spredningen av farlige skadegjørere kan spare næringa for store summer. Denne veilederen gir oversikt ...
    • Hvorfor er noen så svinaktig gode? 

      Flaten, Ola; Stokke, Kristin; Wensbakk, Rolf (NILF Notat;2005-2, Research report, 2005-02)
      Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at svinebønder opplever et stadig press om å omstille seg og drive bedre og mer "effektivt", illustrert ved prisfallet på smågris og svinekjott i 2004. Markedskrefter og landbrukspolitiske ...
    • Hvorfor jordvern? - Sammendrag av rapport som omhandler kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene 

      Bardalen, Arne; Fadnes, Kjetil Damsberg; Skog, Kristine Lien (NIBIO Rapport, Research report, 2023)
      Rapporten er utarbeidet som en kortversjon av revidert NIBIO rapport 105/2023, «Kunnskapsgrunnlag for jordvernstrategi i Follo-kommunene». Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver ...
    • Hvorfor noen juletrær er grønne og andre blå 

      Østgård, Åge; Myking, Tor; Skage, Jan-Ole; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra skogforskningen;11-2003, Others, 2003)
      For dere som snart skal handle juletre kan det være interessant å studere fargevariasjonene hos trærne. Ulike arter innen slektene furu, gran og edelgran har store fargeforskjeller, fra helt blått og sølvaktig grått til ...