Blar i Historiske publikasjoner på tittel

Viser treff 1623-1642 av 5929

    • Geologisk utvalg planlegger utbygging av de geologiske undersøkelser 

      Løddesøl, Aasulv (Journal article, 1948-10)

    • Geomedisinsk informasjonssenter 

      Låg, J. (Journal article, 1985)

    • Gir kortere massevirke mer sagtømmer? Effekter på sagtømmervolumet av kortere minstelengde til massevirke 

      Birkeland, Terje; Finstad, Knut (Viten fra Skog og landskap;02/06, Research report, 2006-09)
      Bakgrunnen for undersøkelsen var hypotesen om at sagtømmervolumet ville øke ved å tillate kortere minstelengde på massevirke. Det er naturlig å tenke at kortere massevirke betyr økt sagtømmervolum siden massekvalitetens ...

    • Gir markedsreguleringen overproduksjon i jordbruket? 

      Tennbakk, Berit (NILF Notat;2001-23, Research report, 2001-10)

    • GIS avrenning for Ås 2005 

      Turtumøygard, Stein; Øygarden, Lillian (Bioforsk rapport;2(73) 2007, Research report, 2007-06-15)
      På oppdrag fra Landbrukskontoret i Follo har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Ås i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere ...

    • GIS avrenning for Vestfold 2005 

      Turtumøygard, Stein; Øygarden, Lillian (Bioforsk rapport;1(47) 2006, Research report, 2006-05-02)
      På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart ...

    • GIS avrenning for Vestfold 2006 

      Turtumøygard, Stein; Øygarden, Lillian (Bioforsk rapport;2(68) 2007, Research report, 2007-05-11)
      På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2006. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap ...

    • GIS avrenning for Vestfold 2007 

      Turtumøygard, Stein; Øygarden, Lillian (Bioforsk rapport;3(87) 2008, Research report, 2008-06-11)
      På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap ...

    • GIS i avløp for Halden kommune 

      Turtumøygard, Stein; Yri, Anders (Bioforsk rapport;1(48) 2006, Research report, 2006-03-29)
      Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som ...

    • GIS i avløp for Haldenvassdraget 

      Turtumøygard, Stein; Blankenberg, Anne-Grete Buseth (Bioforsk rapport;1(140) 2006, Research report, 2006-12-20)
      Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Haldenvassdraget. Vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt ...

    • Gjeld og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 

      Haukås, Torbjørn; Hovland, Ivar; Olsen, Anastasia (NILF Notat;2009-20, Research report, 2009-12)
      På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 2008. Formålet med undersøkelsen er å se på gjeldsforhold og ...

    • Gjeld, driftskreditt og leasing i driftsgranskingsmaterialet for 2006 

      Hovland, Ivar; Olsen, Anastasia; Haukås, Torbjørn (NILF Notat;2007-18, Research report, 2007-12)
      På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 2006. Driftsgranskingsmaterialet for 2006 omfattet i alt 912 bruk ...

    • Gjeldsundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet 2001 

      Haukås, Torbjørn; Hovland, Ivar; Paulsen Rye, Siv Karin (NILF Notat;2002-39, Research report, 2002-11)

    • Gjeldsundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet 2003 

      Haukås, Torbjørn; Hovland, Ivar (NILF Notat;2004-25, Research report, 2004-12)

    • Gjenåpning av lukka bekker – mange positive effekter 

      Hauge, Atle; Aspmo, Reidun (Bioforsk rapport;1(28) 2006, Research report, 2006-03)

    • Gjengroing - Kan god skjøtsel og riktig bruk gi fornuftig ressursutnytting? 

      Gjølsjø, Simen; Kjøstelsen, Leif (Others, 2007)
      Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap. Studiene ble gjort i Arendal kommune. En utfordring med å avvirke trær med små dimensjoner er å finne kostnadseffektive metoder. Bruk av hogstmaskin ...

    • Gjengroing - problemer, men også nye muligheter 

      Øyen, Bernt-Håvard; Gjølsjø, Simen (Glimt fra Skog og landskap;02/07, Others, 2007)
      Over hele landet kan vi observere at tidligere dyrket mark og åpne områder langsomt, men sikkert dekkes av busker og trær. Endringstakten synes å være størst i kyst- og fjordlandskapene på Vestlandet og i Nord-Norge samt ...

    • Gjengroing av kulturlandskapet - Konsekvenser for biologisk mangfold? 

      Blom, Hans H. (Others, 2007)
      Gjengroing av kulturlandskapet er antatt å være den pågående prosess som har størst innvirkning på det biologiske mangfoldet i Norge. Fokus på kulturmarksartene har økt sterkt i løpet av de siste 20 år, og den gjengse ...

    • Gjengroing i reiselivets landskap 

      Bryn, Anders; Debella-Gilo, Misganu (Glimt fra Skog og landskap;03/08, Others, 2008)
      Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges ...

    • Gjengroing i Østlandets kulturlandskap 

      Pedersen, Christian; Engan, Gunnar (Fakta fra Skog og landskap;2013-15, Others, 2013)
      Jordbrukets kulturlandskap på Østlandet er i ferd med å gro igjen. Eng-, beite- og grasmarkarealer gror igjen med trær og busker. Dette vil få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet som er avhengig av skjøtsel ...