• Natural durability of wood in Norway - results after eight years above ground exposure 

      Evans, Fred G.; Alfredsen, Gry; Flæte, Per Otto (Chapter, 2011)
      Some of the most common Norwegian wood species were tested in a Double layer test in South East Norway. After eight years of exposure the highest decay rating (≥3) was found in Scots pine sapwood, Norway spruce, alder, ...
    • Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark 

      Bratli, Harald; Jordal, John Bjarne; Norderhaug, Ann; Svalheim, Ellen (Bioforsk rapport;7(193) 2012, Research report, 2012-12-20)
      Arealet naturbeitemark har minket sterkt i hele Europa, og i Norge er kulturmarkseng som helhet klassifisert som sårbar (VU). Naturbeitemark og hagemark (tresatt naturbeitemark) har stor betydning for vårt biologiske ...
    • Naturforvaltning og miljø som politiske problemer 

      Låg, J. (Journal article, 1988)
      Arealet av kulturjord i Norge har ikke steget nevneverdig i perioden 1939-1979 selv om det ble nydyrket ca. 2,3 millioner dekar med statsbidrag. Det er mange årsaker til at dyrka jord går ut av bruk. Selvforsyningsgraden ...
    • Naturgitte vilkår for Oslomark-områdene 

      Låg, J. (Journal article, 1980)
      Oslomarka har fra gammelt blitt liggende uten nevneverdig bebyggelse fordi det ikke har vært vilkår for jordbruk. Bare på enkelte steder med helt spesielle jordbunnsforhold har det vært dyrkingsmuligheter.
    • Naturlig avgang i gran- og furuskog 

      Øyen, Bernt-Håvard (Rapport fra skogforskningen;3/00, Research report, 2000)
    • Naturlig foryngelse 11 år etter lukket hogst i blåbærgranskog 

      Granhus, Aksel; Hanssen, Kjersti Holt; Andreassen, Kjell (Others, 2007)
      På vegetasjonstypen blåbærskog vil spireforholdene ofte være ugunstige på grunn av et relativt kraftig råhumuslag. I dette forsøket inntraff et svært godt frøår for gran året etter hogsten, men på tross av dette er foryngelsen ...
    • Naturlig foryngelse av furu 

      Nygaard, Per Holm; Skoklefald, Sverre (Others, 2007)
      Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. ...
    • Naturlig foryngelse etter markberedning på middels bonitet (G14) 

      Granhus, Aksel; Fløistad, Inger (Forskning fra Skog og landskap;1/10, Research report, 2010)
      Denne rapporten presenterer resultatene fra en taksering av naturlig foryngelse i 99 bestand på bonitet G14 i Romedal og Stange allmenninger. Arealene ble markberedt i perioden 2001–2006, og var avvirket ved flatehogst der ...
    • Naturlig hamnegang til kulturbeite. 

      Bakken, Aksel (Journal article, 1939-08)
    • Naturlig spredning av utenlandske treslag 

      Nygaard, Per Holm; Skre, Oddvar; Brean, Roald (Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning;19/99, Research report, 1999-12-13)
      Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble ...
    • Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning 

      Rolstad, Jørund; Framstad, Erik; Gundersen, Vegard; Storaunet, Ken Olaf (Aktuelt fra skogforskningen;1/02, Research report, 2002-02-25)
      Begrepet naturskog blir ofte brukt i skogbruk-, friluftsliv- og naturvern-sammenheng. Gjennom et opprop har mange forskere og fagpersoner oppfordret skogbruket til å avstå fra hogst i naturskogområder (Arbeidsgruppen for ...
    • Naturtypekartlegging i Meråker kommune, Nord-Trøndelag 

      Bratli, Harald (Oppdragsrapport fra Skog og landskap;04/2012, Report, 2012)
    • Naturtypekartlegging i Rinnleiret naturreservat ved bruk av NiN (Naturtyper i Norge) 

      Johansen, Line; Grenne, Synnøve; Vesterbukt, Per; Bele, Bolette (Bioforsk rapport;8(135) 2013, Research report, 2013-01-31)
      Rinnleiret naturreservat ble sommmeren 2013 kartlagt ved bruk av kartleggingssystemet Naturtyper i Norge (NIN). Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kartleggingen er utført i henhold til ...
    • Naturtypekartlegging i Vegaøyan verdensarvområde 2013 

      Carlsen, Thomas (Bioforsk rapport;9(15) 2014, Research report, 2014)
      Denne rapporten oppsummerer oppdateringer og nyregistreringer av naturtyper i forbindelse med vegetasjonskartleggingen som ble utført i Vegaøyan verdensarvområde sommeren 2013. De 155 kartlagte øyene ligger i de fire ...
    • Naturtypekartlegging og overvåkingsmetodikk for Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i Røst kommune 

      Bär, Annette; Carlsen, Thomas (Bioforsk rapport;9(53) 2014, Research report, 2014-03-25)
      Det ble gjennomført en naturtypekartlegging i Røstøyan landskapsvernområde og Nykan naturreservat i juni 2013 som hadde fokus på naturtypene fugleberg, kulturmarkseng og kystlynghei. Verdifulle naturtyper (jfr. DN-håndbok ...
    • Naturtypekartlegging på Blomsøya og omegn 

      Carlsen, Thomas; Bär, Annette; Dyrhaug, Marit (Bioforsk rapport;8(158) 2013, Research report, 2013-11-15)
      Denne rapporten oppsummerer kartlegginga av naturtyper på Blomsøya og omkringliggende øyer. Det geografiske området som har blitt kartlagt er det samme området som er beskrevet i Bär og Hatten (2009) med unntak av Skålvær ...
    • Nå teller han deg også - hele landets skogareal kartlagt 

      Tomter, Stein Michael (Fakta fra Skog og landskap;07/2012, Others, 2012)
      Med fullføringen av Landsskogtakseringens takst i Finnmark har Norge for første gang en oppdatert oversikt som omfatter hele landets skogareal.
    • Något om betesåterväxten 

      Rappe, Gerhard (Journal article, 1948-12)
    • Några undersökningar för utnyttjandet av myrarna i Finland 

      Kivinen, Erkki (Journal article, 1948-02)
    • Nåledryss og holdbarhet av juletrær 

      Skage, Jan-Ole; Engevik, Annhild; Skåtøy, Berit Skoglund; Øyen, Bernt-Håvard (Glimt fra skogforskningen;11/04, Others, 2004)
      Juletreet skal først og fremst være til fryd for øyet, men juletrær som drysser, tørker ut eller taper glans og farge har vi liten glede av. Nåledryss er gjerne hovedårsaken til at juletreet kastes ut - før jula er omme.